Fra frie tøyler til stramme reimer! De nye guidelinene fra FTC (Federal Trade Commission) som trer i kraft 1. desember, betyr store endringer for markedsføringspraksisen og er et heftig bransjedebattert tema i USA for tiden. Produktanbefalinger og testemonials er populære og nærmest uregulerte teknikker som flittig brukes i alt fra TV-reklame, infomercials, DMer – til blogger og i sosiale medier. Vi vil se mindre villedende markedsføring fra USA fremover! Her er de viktigste innstramningene:
”Inntil/opptil …” resultater holder ikke
Annonsører kan ikke lengre bruke testemonials fra folk som har oppnådd ekstraordinære resultater med produktet uten samtidig å opplyse om de normale resultatene en kan forvente. For eksempel holder det ikke å bruke ”best-case” testemonial med et forbehold om at resultatene kan variere.
Opplysningsplikt
Alt som kan påvirke troverdigheten av en produktanbefaling skal være opplyst i annonsen. Kampanjer som får redusert troverdighet av opplysningsplikten blir rammet hardt: "Street team" markedsføring som belønner forbrukeren når produktet innfrir forventningene, positive onlineinnlegg skrevet av betalte bloggere og kampanjer som refererer til egenprodusert forskning er noen eksempler.
En bloggers relasjon til produktet blir avgjørende
Bli bloggeren betalt eller får gratisprodukter for å uttale seg positivt om et produkt skal det komme klart frem i bloggen. Selv mindre ”freebies” vil kunne anses som belønning. En gratis bil ansees som en klar kobling, derimot er det mindre klart om en pose gratisbleier for et positivt innlegg må opplyses. Det sikreste blir å kreve at bloggere som mottar gratisprodukter fra bedriften, oppgir relasjonen i produktanmeldelsene. Det samme gjelder når en tredjepart distribuerer produkter og/eller penger til bloggere. Enkelt kan det gjøres ved å kreve at bloggeren sier noe i denne retningen: " Jeg fikk en pose med ting fra denne bedriften, her er hva jeg syns om produktene".
Uønsket vurdering er ikke kobling
Bloggere som kjøper produktet og skrive anmeldelser om det, blir ikke sett på som støttespillere. Hvis bedriften sender en kunde en gratiskupong på et produkt og det viser seg at kunden er en blogger, vil det ikke bli ansett som økonomisk kobling.
Markedsførere kan bli ansvarlig for krav
Når en blogger er en "endorser" av bedriftens produkt, kan bedriften bli stilt ansvarlig overfor krav som eventuelt fremsettes mot bloggeren. Overvåking og feilkorrigeringer av blogginnlegg om bedriftens produkter og betalte produktuttalelser i media generelt, blir derfor svært viktig.
Helhetsinntrykket
Hvorvidt en kampanje eller annonse er villedende, vil bli vurdert fra det generelle inntrykket, snarere enn detaljene.
Kjendisanbefalinger
Kjendiser som ”endorser” produkter og tjenester skal oppgi forbindelsen til produktet når det ikke er forventet at de har en økonomisk interesse i anbefalingen. Man forventer at de blir betalt når de for eksempel snakker positivt om produktet i en annonse. I andre medier som for eksempel i blogger eller på talkshows der det er mindre forventet kobling, skal forbindelsen oppgis. Og de kan bli stilt ansvarlig for uttalelsene sine, falske produktpåstander vil kunne få konsekvenser.
Ekspertuttalelser
Eksperten må ha kompetanse på relevant tema. En tannkrem bør for eksempel ikke anbefales av en spesialist innenfor pediatri, referert til som "lege". Det blir viktig å velge gode eksperter, å be dem om å gjøre grundige vurderinger og sikre at de gir sin ærlige mening.
Nyttige linker
Vil du vite mer sjekk FTC: Guides for bruk av Endorsements her http://www.ftc.gov/os/2009/10/091005endorsementguidesfnotice.pdf
mandag 2. november 2009
tirsdag 22. september 2009
Det ferskeste fra USA om søkeordsmarkedsføring
Marketing Sherpa, et amerikansk firma som jobber med å øke kompetansen på internettmarkedsføring, har nettopp gjennomført en omfattende undersøkelse blant eksperter på søkeordsmarkedsføring. Rapporten på over 200 sider tar pulsen på onlineannonseringsmarkedet og er proppet med nesten like mange grafer, tabeller og statistikker på alt du kan drømme om. Den kan kjøpes for nette $400.00. For deg som ikke har tid eller behov for å lese hele rapporten, men har lyst til å vite litt mer, få med deg høydepunktene her.
Søkeordsmarkedsføring har vært i rivende utvikling fra å være uglamorøse tekstannonser knyttet opp mot søkeresultater til å snart bli den dominerende metoden å kjøpe online mediaplass på. Det ”hotte” nå er ”real-time”, målrettet og tilpassede budbaserte kjøpssystemer.
Internett har blitt smartere
Fra Web 1.0 med statiske enveisannonser til Web 2.0 med responsannonser og dialogmuligheter, er vi nå på vei inn i en helt ny generasjon; Web 3.0 som bruker informasjon fra brukeren til å tilpasse innhold. Gmail gjør dette ved å bruke ditt epostinnhold til å matche annonser som dermed fremstår som relevante for deg. En ny søkeside, www.hunch.com er et annet eksempel. De ber søkemotorbrukeren fortelle om seg selv slik at de der og da kan gjette den enkeltes interesser og foreslå søk.
New Media Economy
Hele Web 3.0 er basert på hva som kalles ”semantic web”, et paradigmeskifte for oss som jobber med markedsføring. Denne teknologien vil føre til store endringer i måten vi kjøper og konsumerer annonser på internett. Om ikke lenge vil forbrukerne bli provosert av irrelevante, dumme annonser like mye som de første målrettede og tilpassede annonsene gjør nå. Internettannonsering vil gå fra å være forstyrrelser til nyttig informasjon og ”semantic” markedsførerne være dem som får det til å skje. Det er spennende tider! I USA kaller de det “new media economy” (men er ikke dette god gammel DM-tanker i ny drakt, tenker jeg).
Høydepunkter fra rapporten:
Midt i finanskrisen har PPC (pay per click) annonsering økt med 18 %
Facebook er et godt eksempel. De tilbyr et valg mellom å kjøpe “ display ads” på CPM (Cost per thousand impressions) basis eller du kan legge inn bud på PPC plassering på nesten samme måte som Google selger tekstannonser på sitt innholdsnettverk.
Søkeordsmarkedsføring er skapt for konverteringsmålinger
Andre måleparametre enn bare direkte salg, gir denne type annonsering målbare resultater som er pådrivere for økt effektivitet. Og dermed har denne type annonsering unngått den strategiske identitetskrisen som bannerannonsering går igjennom (er det merkevarebygging eller direkte respons?). Ved å koble bud til ytelse og ytelse til handlekraftige måleparametre har man unngått hele problemstillingen.
Gjør mer med mindre
Reduserte markedsføringsbudsjetter sammen med økte resultatforventninger, har vært en pådriver på å tenke nytt . Trenden det siste året har vært å gå bort fra dyre høy volum ”pay per click” søkeord på Google til å legge vekt på SEO (søkeordoptimalisering), sosiale medier og PPC muligheter utenfor dyre konkurranseintensive arenaen som Google.
Skillet mellom bannere, søk og sosialemedier viskes ut
Listen over nettsteder som tilbyr PPC øker, siste tilfang er Facebook som ikke er en søkemotor, men allikevel tilbyr innholdsmålrettet PPC tekstannonser som Google. Disse PPC annonsene på Facebook er ofte laget for å drive trafikk til Facebookmerkede websider, som har en viral spredningseffekt innenfor det sosiale netverket som igjen driver organisk (ikke betalt) trafikk.
Spesialister på søkeordsmarkedsføring må nå forholde seg til andre former for annonsering. Silotenkning som skiller mellom søk, online visninger og tradisjonell annonsering (kalt offline i online verdenen) forsvinner mer og mer etter som kjøp av mediaplassering basert på performance og PPC budmodeller vinner mer og mer innpass.
Spesialistene innser at de må bli generalister og at kryssfunksjonstrategier blir mer vanlig.
Flere markedsførere med søkemarkedsføringskompetanse
Det er blitt lettere å finne folk med kompetanse innenfor søkeordsmarkedsføring både blant nyutdannede markedsførere kommer rett fra skolen med en forståelse for fagfeltet og markedsførere som etthvert har opparbeidet kompetanse på søkemotormarkedsføring. De tar med seg kompetansen og vertøysboksen med budbasert tankegang til andre marketing funksjoner og blir dermed helt enkelt smartere markedsførere.
Kilde: Marketing Sherpa
Søkeordsmarkedsføring har vært i rivende utvikling fra å være uglamorøse tekstannonser knyttet opp mot søkeresultater til å snart bli den dominerende metoden å kjøpe online mediaplass på. Det ”hotte” nå er ”real-time”, målrettet og tilpassede budbaserte kjøpssystemer.
Internett har blitt smartere
Fra Web 1.0 med statiske enveisannonser til Web 2.0 med responsannonser og dialogmuligheter, er vi nå på vei inn i en helt ny generasjon; Web 3.0 som bruker informasjon fra brukeren til å tilpasse innhold. Gmail gjør dette ved å bruke ditt epostinnhold til å matche annonser som dermed fremstår som relevante for deg. En ny søkeside, www.hunch.com er et annet eksempel. De ber søkemotorbrukeren fortelle om seg selv slik at de der og da kan gjette den enkeltes interesser og foreslå søk.
New Media Economy
Hele Web 3.0 er basert på hva som kalles ”semantic web”, et paradigmeskifte for oss som jobber med markedsføring. Denne teknologien vil føre til store endringer i måten vi kjøper og konsumerer annonser på internett. Om ikke lenge vil forbrukerne bli provosert av irrelevante, dumme annonser like mye som de første målrettede og tilpassede annonsene gjør nå. Internettannonsering vil gå fra å være forstyrrelser til nyttig informasjon og ”semantic” markedsførerne være dem som får det til å skje. Det er spennende tider! I USA kaller de det “new media economy” (men er ikke dette god gammel DM-tanker i ny drakt, tenker jeg).
Høydepunkter fra rapporten:
Midt i finanskrisen har PPC (pay per click) annonsering økt med 18 %
Facebook er et godt eksempel. De tilbyr et valg mellom å kjøpe “ display ads” på CPM (Cost per thousand impressions) basis eller du kan legge inn bud på PPC plassering på nesten samme måte som Google selger tekstannonser på sitt innholdsnettverk.
Søkeordsmarkedsføring er skapt for konverteringsmålinger
Andre måleparametre enn bare direkte salg, gir denne type annonsering målbare resultater som er pådrivere for økt effektivitet. Og dermed har denne type annonsering unngått den strategiske identitetskrisen som bannerannonsering går igjennom (er det merkevarebygging eller direkte respons?). Ved å koble bud til ytelse og ytelse til handlekraftige måleparametre har man unngått hele problemstillingen.
Gjør mer med mindre
Reduserte markedsføringsbudsjetter sammen med økte resultatforventninger, har vært en pådriver på å tenke nytt . Trenden det siste året har vært å gå bort fra dyre høy volum ”pay per click” søkeord på Google til å legge vekt på SEO (søkeordoptimalisering), sosiale medier og PPC muligheter utenfor dyre konkurranseintensive arenaen som Google.
Skillet mellom bannere, søk og sosialemedier viskes ut
Listen over nettsteder som tilbyr PPC øker, siste tilfang er Facebook som ikke er en søkemotor, men allikevel tilbyr innholdsmålrettet PPC tekstannonser som Google. Disse PPC annonsene på Facebook er ofte laget for å drive trafikk til Facebookmerkede websider, som har en viral spredningseffekt innenfor det sosiale netverket som igjen driver organisk (ikke betalt) trafikk.
Spesialister på søkeordsmarkedsføring må nå forholde seg til andre former for annonsering. Silotenkning som skiller mellom søk, online visninger og tradisjonell annonsering (kalt offline i online verdenen) forsvinner mer og mer etter som kjøp av mediaplassering basert på performance og PPC budmodeller vinner mer og mer innpass.
Spesialistene innser at de må bli generalister og at kryssfunksjonstrategier blir mer vanlig.
Flere markedsførere med søkemarkedsføringskompetanse
Det er blitt lettere å finne folk med kompetanse innenfor søkeordsmarkedsføring både blant nyutdannede markedsførere kommer rett fra skolen med en forståelse for fagfeltet og markedsførere som etthvert har opparbeidet kompetanse på søkemotormarkedsføring. De tar med seg kompetansen og vertøysboksen med budbasert tankegang til andre marketing funksjoner og blir dermed helt enkelt smartere markedsførere.
Kilde: Marketing Sherpa
tirsdag 26. mai 2009
You know a great seat when you sit in one
Har du begynt å planlegge ferieturen som starter med en større flyreise eller reiser du lengre enn til Købehavn i jobben? Her kommer et innsidetips du og reisefølget ditt vil ha stor glede av.
Er du lei av å ende opp i det dårligste setet på HELE flyet? Ville du valgt deg en annen avgang eller et annet flyselskap for å få plass til beina? Lurer du på hvordan du skal få presset rompa ned i DET setet. Har du fått vonde knær eller sår på nesa når han foran deg velter setet sitt bakover?
En genial ide!
I oktober 2001, lanserte ”frequent flyer” Matthew Daimler nettsiden SeatGuru.com. Etter å ha førstehåndserfart den enorme forskjellen det er på de forskjellige flyselskapenes seter (selv om flytypen er den samme), bestemte han seg for å samle nyttig informasjon og dele det med andre reisende.
Han startet med en beskjeden oversikt over flysetene til de vanligste flytypene innredet for de største flyselskapene. Mer enn ti millioner besøkende senere har Seat Guru opplevd en helt uvirkelig suksess og har utvidet til å ha mer enn 550 flysetekart fra mer enn 80 ulike flyselskap. Her finner du nå rykfersk oppdatert informasjon om alt du kan tenke deg om flyreiser.
Så hvor er det beste setet?
Gå til www.seatguru.com. Velg flyselskapet og flytypen du skal reise med. Få en oversikt over setene og les kommentarene de enkelte setene får. Du finner ut hvor i flyet du finner de beste setene. Liker du det ekstra kaldt, trenger du ekstra benplass, vil du sitte rett bak forhenget til business class? Hvert sete har en ”rating”. Visste du for eksempel at på Airbus A330, en flytype som brukes på lange reiser, får ikke langt unna 50 % av alle businessklassesetene dårlig karakter. Neste gang kan du sørge for at DU får et sete som er verdt pengene.
Få det beste ut av 45 cm i bredde og 81 cm til neste sete
For et par dager siden var vi om bord i den store Airbusen. Turen vår var absolutt på et trangt budsjett. Da er det lett å føle seg som en flatpresset sardin. Vi ønsket oss ekstra benplass, men ble advart om at der jeg tenkte kunne være bra, pleier passasjerer å samle seg i dokøer eller bare for å strekke på bena. Hater du å sitte skviset inn i midten på midtrekken? Er nødutgangrekken for deg? Om du reiser med små barn, hvor er de beste setene? Dette og mer er kjekt å vite når du som oss skal sitte der i 9 timer. Noen ganger har flyet ledige seter. Da er det fint å sitte et sted der det er større sjanse for at setet ved siden av deg er ledig – og ikke minst at armleende er løst og kan vendes opp så du kan få deg en liten seng der oppe i 30 000 fts høyde. Det kan også være greit å vite hvor den kalde luften blåses inn. Takket være Seat Guru kunne vi sjekke inn på seter vi visste ville bli bra og reisen ble så bekvem som mulig når du har 81 cm til setet foran deg og skarve 45 cm å sitte på.
Den satt
Som dialogmarkedsfører er det også deilig å være på en nettside som målrettet er laget for dem som ønsker å gjøre reisen sin så behagelig og hyggelig som mulig. Og ikke minst at produktene og tjenestene det annonserer og inviteres til dialog for er relevante for dem som aktivt leter etter fordelen med å sitte godt.
Uansett hva og hvor du skal, ha en riktig god sommerferieplanlegging!
Er du lei av å ende opp i det dårligste setet på HELE flyet? Ville du valgt deg en annen avgang eller et annet flyselskap for å få plass til beina? Lurer du på hvordan du skal få presset rompa ned i DET setet. Har du fått vonde knær eller sår på nesa når han foran deg velter setet sitt bakover?
En genial ide!
I oktober 2001, lanserte ”frequent flyer” Matthew Daimler nettsiden SeatGuru.com. Etter å ha førstehåndserfart den enorme forskjellen det er på de forskjellige flyselskapenes seter (selv om flytypen er den samme), bestemte han seg for å samle nyttig informasjon og dele det med andre reisende.
Han startet med en beskjeden oversikt over flysetene til de vanligste flytypene innredet for de største flyselskapene. Mer enn ti millioner besøkende senere har Seat Guru opplevd en helt uvirkelig suksess og har utvidet til å ha mer enn 550 flysetekart fra mer enn 80 ulike flyselskap. Her finner du nå rykfersk oppdatert informasjon om alt du kan tenke deg om flyreiser.
Så hvor er det beste setet?
Gå til www.seatguru.com. Velg flyselskapet og flytypen du skal reise med. Få en oversikt over setene og les kommentarene de enkelte setene får. Du finner ut hvor i flyet du finner de beste setene. Liker du det ekstra kaldt, trenger du ekstra benplass, vil du sitte rett bak forhenget til business class? Hvert sete har en ”rating”. Visste du for eksempel at på Airbus A330, en flytype som brukes på lange reiser, får ikke langt unna 50 % av alle businessklassesetene dårlig karakter. Neste gang kan du sørge for at DU får et sete som er verdt pengene.
Få det beste ut av 45 cm i bredde og 81 cm til neste sete
For et par dager siden var vi om bord i den store Airbusen. Turen vår var absolutt på et trangt budsjett. Da er det lett å føle seg som en flatpresset sardin. Vi ønsket oss ekstra benplass, men ble advart om at der jeg tenkte kunne være bra, pleier passasjerer å samle seg i dokøer eller bare for å strekke på bena. Hater du å sitte skviset inn i midten på midtrekken? Er nødutgangrekken for deg? Om du reiser med små barn, hvor er de beste setene? Dette og mer er kjekt å vite når du som oss skal sitte der i 9 timer. Noen ganger har flyet ledige seter. Da er det fint å sitte et sted der det er større sjanse for at setet ved siden av deg er ledig – og ikke minst at armleende er løst og kan vendes opp så du kan få deg en liten seng der oppe i 30 000 fts høyde. Det kan også være greit å vite hvor den kalde luften blåses inn. Takket være Seat Guru kunne vi sjekke inn på seter vi visste ville bli bra og reisen ble så bekvem som mulig når du har 81 cm til setet foran deg og skarve 45 cm å sitte på.
Den satt
Som dialogmarkedsfører er det også deilig å være på en nettside som målrettet er laget for dem som ønsker å gjøre reisen sin så behagelig og hyggelig som mulig. Og ikke minst at produktene og tjenestene det annonserer og inviteres til dialog for er relevante for dem som aktivt leter etter fordelen med å sitte godt.
Uansett hva og hvor du skal, ha en riktig god sommerferieplanlegging!
onsdag 29. april 2009
Er du på Twitter? Artikkel til Nordmas nyhetsbrev mai 2009
Alle er på Twitter! Twitter du? Om du ikke allerede er der og har fått med deg mulighetene, få noen tips her som vil friste deg til å komme i gang. Det er morsomt, enkelt og tar ikke mye tid. Sett av en time en kjedelig ettermiddag og ha det gøy. I denne artikkelen får du også ideer til hvordan du og bedriften din kan twitte effektivt og relevant.
Hva er Twitter?
Twitter er det raskest voksende sosiale nettverk på internett med godt over 7 millioner brukere. Her kan du kommunisere og holde kontakt med venner, familie og kollegaer gjennom kjappe, korte (under 140 bokstaver) meldinger som holder hverandre oppdatert på hva de er opptatt av og holder på med.
Du kan være aktiv selv og få tilhengere – brukere som er interessert i holde seg oppdatert på hva du holder på med. Eller du kan være en følger som holder seg oppdatert på hva andre driver med. Ofte følger man med på spesielle temaer man er interessert i.
Kjapt å bli frelst
Det tok meg en liten halvtime å lage min egen profil og bestemme meg for hva jeg skulle følge med på. Jeg begynte raskt å skrive hva jeg holdt på med, og jeg søkte opp andre med samme interesser. Allerede etter noen korte uker har jeg fått noen tilhengere, blitt kjent med nye ”venner” og lært en masse om hobbyen min. Jeg er frelst! Nå gleder meg til å logge på hver dag og dele erfaringer og nyheter.
Hvilken nytte kan du ha av Twitter i jobben din?
Men er du som meg, har du sikkert gjort deg noen tanker om hva Twitter kan brukes til i markedsføringsformål og hvor mye tid vil det ta. Jeg kom over ”to-the-point-cases” der folk forteller hvordan de bruker Twitter i businesssammenheng som å bygge kunderelasjoner, overvåke omdømmet til bedriften, lære mer om bransjen eller følge med på relevante temaer. De ble spurt: “What motivated you and how did you get started?” Kanskje du kan få noen tips til jobben din? (Håper du ikke har noe imot å lese svarene på engelsk).
Lesley Russell, VP of Direct Marketing and Sales, St Supery WineryTwitter username: stsupery, Twittering personally about 8 months, for business about 4 months.
“I kept hearing from marketing gurus that consumer brands needed to monitor their online reputation and Twitter was mentioned as one way to do so. I started by searching Twitter for mentions of St. Supery and almost immediately discovered that people were talking about us and it wasn't all good. I came across a tweet by a woman in NYC saying she was disappointed in our Sauvignon. I responded by mentioning that I was sorry she was disappointed and offered to send her a different version of our Sauvignon Blanc. She was both surprised and pleased to hear from me. She loved the wine I sent her and said so on Twitter and in her blog. What I didn't know was while she is a PR Professional in her day job, she is also an amateur wine blogger with a big following. Wine bloggers have a tremendous influence, so we invited a group of them to spend a day with us at our winery. They were twittering away all day long. Tremendous word of mouth. In addition to monitoring and responding to comments, I answer questions like "When will the 2004 vintage of our Elu wine be ready to drink?" or "Where can I buy your wine in Florida?" I try to help our customers have a better experience with our wines”.
Pamela Swingley, President of Savvy Internet MarketingTwitter username: pamelaley
Twittering about 8 weeks.
“I am developing software for personal healthcare management and will be looking for investors in the near future. My background has been in the technology sector. I wanted to learn about the investment and healthcare communities, fast. I also wanted to start building visibility and credibility within both communities. I searched for active Twitters in both communities and started following them. I quickly got a feel for the culture of the communities and started asking questions and adding my insight about Internet Marketing. They must like something I am saying because twice as many people follow me than I follow. I am learning and building credibility in a new industry. I get great results and it only takes 15 minutes per day”.
Randy Saunders, Senior Marketing Manager, Cincom SystemsTwitter usernames: randysaunders and cincom
Started Twittering about 9 months ago but only got serious 3 months ago.
“More and more business people I know were using Twitter, so 3 months ago I decided to make a concerted effort to figure out what you could do with 140 characters. I started with two goals. One, I wanted to connect with a wider range of business professionals and to learn from them. Two, I wanted to monitor and enhance Cincom's online reputation. In the first case, I was very pleasantly surprised to learn how accessible, open and personable many CEOs are on Twitter. I am also learning from people outside my core industry. Now I am educating others within Cincom of how to use Twitter. One of the beauties of Twitter is that it is rapid fire and easy. People say what is on their mind. There is something very real about this type of communication. Cincom's online forum, Expert Access, provides thought leadership on Customer Relationship Strategies and Business Process Management. We now use Twitter to promote it. We also use Twitter to monitor mentions of our Call Center products and learn directly from our customers. It is also a good way to monitor what our competitors are up to. I get on Twitter 2-3 times per day and try to keep the total time to 15 minutes per day”.
Bill Flitter, CEO and Founder of PheedoTwitter username: bflitter
Twittering about one year.
“Curiosity. Pheedo is in the business of syndicating and aggregating content for clients. I wanted to see if we could use Twitter to syndicate our own content. I also wanted to know what people were talking about. I started by using search tools to find people who were Twittering about topics that interested me. I was surprised by the volume of people chiming in. People let loose with whatever is on their minds. They also tweet about what is happening right now. Once I discovered #hashtags, I realized you could follow the conversation about a give topic, often as it was happening. People twitter about events they are at, while they are at them. How else could you get insights from conferences you are not at or get multiple opinions, now? Events now post the #hashtag on their site, just paste in the search window to learn what people are saying. We also use Twitter for brand monitoring. We quickly find out if a client is having a problem and can respond. We poll people to see how widespread a problem is and allocate resources accordingly. We want our customers to have a good experience with Pheedo.com and we want them to know we are responsive. Twitter is a good way to do so”.
Mark Ginnebaugh, President of DesignMindTwitter username: markginnebaugh
“I run several professional groups and was looking for ways to raise awareness and increase attendance at meetings. I also have a blog and wanted to promote it. I started promoting my events, and within a week got results. People who never heard of our groups started showing up—because they were interested in the topic. In addition to gaining visibility, I am learning a lot by being on Twitter. I try to only spend about 15 to 20 minutes per day on Twitter but often spend much more. I must warn you that if can be addictive”.
Twitt dine erfaringer
Om du allerede Twitter inviterer Nordma deg til å dele dine erfaringer på Nordmas Twitterside.
Du kan også kommentere på denne artikkelen på bloggen min: http://ranveig-artiklertilnordma.blogspot.com/
Kilder:
www.twitter.com
Why Businesspeople Use Twitter: Tales From the Trenches, av John I. Todor, Ph.D., The Whetstone Edge, LLC
Hva er Twitter?
Twitter er det raskest voksende sosiale nettverk på internett med godt over 7 millioner brukere. Her kan du kommunisere og holde kontakt med venner, familie og kollegaer gjennom kjappe, korte (under 140 bokstaver) meldinger som holder hverandre oppdatert på hva de er opptatt av og holder på med.
Du kan være aktiv selv og få tilhengere – brukere som er interessert i holde seg oppdatert på hva du holder på med. Eller du kan være en følger som holder seg oppdatert på hva andre driver med. Ofte følger man med på spesielle temaer man er interessert i.
Kjapt å bli frelst
Det tok meg en liten halvtime å lage min egen profil og bestemme meg for hva jeg skulle følge med på. Jeg begynte raskt å skrive hva jeg holdt på med, og jeg søkte opp andre med samme interesser. Allerede etter noen korte uker har jeg fått noen tilhengere, blitt kjent med nye ”venner” og lært en masse om hobbyen min. Jeg er frelst! Nå gleder meg til å logge på hver dag og dele erfaringer og nyheter.
Hvilken nytte kan du ha av Twitter i jobben din?
Men er du som meg, har du sikkert gjort deg noen tanker om hva Twitter kan brukes til i markedsføringsformål og hvor mye tid vil det ta. Jeg kom over ”to-the-point-cases” der folk forteller hvordan de bruker Twitter i businesssammenheng som å bygge kunderelasjoner, overvåke omdømmet til bedriften, lære mer om bransjen eller følge med på relevante temaer. De ble spurt: “What motivated you and how did you get started?” Kanskje du kan få noen tips til jobben din? (Håper du ikke har noe imot å lese svarene på engelsk).
Lesley Russell, VP of Direct Marketing and Sales, St Supery WineryTwitter username: stsupery, Twittering personally about 8 months, for business about 4 months.
“I kept hearing from marketing gurus that consumer brands needed to monitor their online reputation and Twitter was mentioned as one way to do so. I started by searching Twitter for mentions of St. Supery and almost immediately discovered that people were talking about us and it wasn't all good. I came across a tweet by a woman in NYC saying she was disappointed in our Sauvignon. I responded by mentioning that I was sorry she was disappointed and offered to send her a different version of our Sauvignon Blanc. She was both surprised and pleased to hear from me. She loved the wine I sent her and said so on Twitter and in her blog. What I didn't know was while she is a PR Professional in her day job, she is also an amateur wine blogger with a big following. Wine bloggers have a tremendous influence, so we invited a group of them to spend a day with us at our winery. They were twittering away all day long. Tremendous word of mouth. In addition to monitoring and responding to comments, I answer questions like "When will the 2004 vintage of our Elu wine be ready to drink?" or "Where can I buy your wine in Florida?" I try to help our customers have a better experience with our wines”.
Pamela Swingley, President of Savvy Internet MarketingTwitter username: pamelaley
Twittering about 8 weeks.
“I am developing software for personal healthcare management and will be looking for investors in the near future. My background has been in the technology sector. I wanted to learn about the investment and healthcare communities, fast. I also wanted to start building visibility and credibility within both communities. I searched for active Twitters in both communities and started following them. I quickly got a feel for the culture of the communities and started asking questions and adding my insight about Internet Marketing. They must like something I am saying because twice as many people follow me than I follow. I am learning and building credibility in a new industry. I get great results and it only takes 15 minutes per day”.
Randy Saunders, Senior Marketing Manager, Cincom SystemsTwitter usernames: randysaunders and cincom
Started Twittering about 9 months ago but only got serious 3 months ago.
“More and more business people I know were using Twitter, so 3 months ago I decided to make a concerted effort to figure out what you could do with 140 characters. I started with two goals. One, I wanted to connect with a wider range of business professionals and to learn from them. Two, I wanted to monitor and enhance Cincom's online reputation. In the first case, I was very pleasantly surprised to learn how accessible, open and personable many CEOs are on Twitter. I am also learning from people outside my core industry. Now I am educating others within Cincom of how to use Twitter. One of the beauties of Twitter is that it is rapid fire and easy. People say what is on their mind. There is something very real about this type of communication. Cincom's online forum, Expert Access, provides thought leadership on Customer Relationship Strategies and Business Process Management. We now use Twitter to promote it. We also use Twitter to monitor mentions of our Call Center products and learn directly from our customers. It is also a good way to monitor what our competitors are up to. I get on Twitter 2-3 times per day and try to keep the total time to 15 minutes per day”.
Bill Flitter, CEO and Founder of PheedoTwitter username: bflitter
Twittering about one year.
“Curiosity. Pheedo is in the business of syndicating and aggregating content for clients. I wanted to see if we could use Twitter to syndicate our own content. I also wanted to know what people were talking about. I started by using search tools to find people who were Twittering about topics that interested me. I was surprised by the volume of people chiming in. People let loose with whatever is on their minds. They also tweet about what is happening right now. Once I discovered #hashtags, I realized you could follow the conversation about a give topic, often as it was happening. People twitter about events they are at, while they are at them. How else could you get insights from conferences you are not at or get multiple opinions, now? Events now post the #hashtag on their site, just paste in the search window to learn what people are saying. We also use Twitter for brand monitoring. We quickly find out if a client is having a problem and can respond. We poll people to see how widespread a problem is and allocate resources accordingly. We want our customers to have a good experience with Pheedo.com and we want them to know we are responsive. Twitter is a good way to do so”.
Mark Ginnebaugh, President of DesignMindTwitter username: markginnebaugh
“I run several professional groups and was looking for ways to raise awareness and increase attendance at meetings. I also have a blog and wanted to promote it. I started promoting my events, and within a week got results. People who never heard of our groups started showing up—because they were interested in the topic. In addition to gaining visibility, I am learning a lot by being on Twitter. I try to only spend about 15 to 20 minutes per day on Twitter but often spend much more. I must warn you that if can be addictive”.
Twitt dine erfaringer
Om du allerede Twitter inviterer Nordma deg til å dele dine erfaringer på Nordmas Twitterside.
Du kan også kommentere på denne artikkelen på bloggen min: http://ranveig-artiklertilnordma.blogspot.com/
Kilder:
www.twitter.com
Why Businesspeople Use Twitter: Tales From the Trenches, av John I. Todor, Ph.D., The Whetstone Edge, LLC
tirsdag 14. april 2009
Den store avisnøtten
Avishusene her i USA er i dyp krise. De dårlige nyhetene står i kø; The Tribune Company som utga betydelige aviser, bl.a. LA Times og Chicago Tribune, meldte seg selv konkurs i desember. Rett før påske gjorde eierne av Chicagos eldste avis, Chicago Sun Times det samme. For avisene blir hver dag en kamp for å overleve uten de tradisjonelt store solide eierne i bakgrunnen. Små og store aviser gir ukentlig opp. Bransjen er i dyp krise. Dette var temaet på den årlig konferansen for avis- og publiseringsbransjen i San Diego i påsken. Hva har det med dialogmarkedsføring å gjøre? Mye, bare les videre.
Google News ble beskyldt for å ”free ride” på avisenes journalistiske stoff. Lesernes flukt til internett var et varmt temas og det ble klaget høylydt over annonsører som flytter annonsekronene til andre medier. Er krisen et resultat av beslutningen tidlig i internettalderen om å ikke ta seg betalt for nyheter på nettet? Leserne ble kjapt vant til at nyheter som på papir koster penger var gratis på nettet. Nettsteder som forsøkte å ta seg betalt på nettet har ikke lykkes fordi andre kunne tilbyr det samme nyhetsstoffet gratis.
På konferansen ble det diskutert betalingsmodeller som fungerer for andre bransjer, hvorfor ikke for avisene? Som TV med en blanding av gratis (ja, her i USA har de ikke lisenstvang), donasjoner (til Public Broadcasting Services PBS, tilsvarende NRK), abonnement (via f.eks kabelTV-leverandøren) og pay-per-view. Mange avissjefer er fasinert over denne modellen. De skjeler også til musikkbransjen som smertefullt omstukturerer seg. Har de funnet frem til en betalingsmodell som fungerer?
Andre temaer var; Hvordan ta seg betalt for nyhetsstoff? Er avisbransjens problem at det ikke tenkes nytt utover betalingsmodeller? Hvor er nytenkningen og viljen til å ta en tøff omveltning i avisbransjen? Hva er verdien av nyheter? Hvilken verdi setter leserne på avisnyheter? Hva skal til for å stoppe annonsørenes flyttestrøm av annonsedollars til andre medier?
Hvordan knekke nøtten?
Interessant nok, var fienden invitert til å holde et innlegg på konferansen. Og det spennende var – og det er derfor jeg bryr meg med å skrive dette innlegget – en spennende tanke fra Googles sjef Eric E Schmidt. I talen sin oppfordret han avishusene til å lage mer personifiserte nyhetsprodukt som effektivt kunne leveres på nettet, mobiltelefonen (les: Blackberry) eller på andre tekniske dupeditter Han sa: “We think we can build a business — again, with you guys — with significant advertising resources, where the advertising is targeted to the content”.
Wow, tenkte jeg. Her er det en som skjønner sin dialogmarkedsføring! Ikke nok med det, dialogmarkedsføring blir noe mye større. Den blir en filosofi for hvordan man distibuerer nyheter. Det blir en distribusjonsstrategi, en produktutviklingsstrategi, en kommunikasjonsstrategi, en posisjoneringsstrategi – ja, en forretningsmodell for det nye avishuset.
Jeg sitter her og småsmiler for meg selv og tenker på hvor fantaktisk det er at CRMtankemåten vil kunne være redningen for en hel bransje. Vi er alle tjent med at den fjerde statsmakten er sterk, uavhengig og har en solid økonomi. Som har finansiell rygg til å gå inn i saker, undersøke, være upartiske og til å stole på. Det er jo bare helt strålende at DM-filosofien kan være NØTTEKNEKKEREN for avisbransjen!
Kanskje Aftenposten, VG, DN og alle de andre avisene som har ambisjoner for morgendagen burde invitere noen gode CRM folk inn i de strategiske fremtidsdiskusjonene sine? Om ikke de norske avishusene har skjønt DET og invitasjonen allerede er sendt.
Google News ble beskyldt for å ”free ride” på avisenes journalistiske stoff. Lesernes flukt til internett var et varmt temas og det ble klaget høylydt over annonsører som flytter annonsekronene til andre medier. Er krisen et resultat av beslutningen tidlig i internettalderen om å ikke ta seg betalt for nyheter på nettet? Leserne ble kjapt vant til at nyheter som på papir koster penger var gratis på nettet. Nettsteder som forsøkte å ta seg betalt på nettet har ikke lykkes fordi andre kunne tilbyr det samme nyhetsstoffet gratis.
På konferansen ble det diskutert betalingsmodeller som fungerer for andre bransjer, hvorfor ikke for avisene? Som TV med en blanding av gratis (ja, her i USA har de ikke lisenstvang), donasjoner (til Public Broadcasting Services PBS, tilsvarende NRK), abonnement (via f.eks kabelTV-leverandøren) og pay-per-view. Mange avissjefer er fasinert over denne modellen. De skjeler også til musikkbransjen som smertefullt omstukturerer seg. Har de funnet frem til en betalingsmodell som fungerer?
Andre temaer var; Hvordan ta seg betalt for nyhetsstoff? Er avisbransjens problem at det ikke tenkes nytt utover betalingsmodeller? Hvor er nytenkningen og viljen til å ta en tøff omveltning i avisbransjen? Hva er verdien av nyheter? Hvilken verdi setter leserne på avisnyheter? Hva skal til for å stoppe annonsørenes flyttestrøm av annonsedollars til andre medier?
Hvordan knekke nøtten?
Interessant nok, var fienden invitert til å holde et innlegg på konferansen. Og det spennende var – og det er derfor jeg bryr meg med å skrive dette innlegget – en spennende tanke fra Googles sjef Eric E Schmidt. I talen sin oppfordret han avishusene til å lage mer personifiserte nyhetsprodukt som effektivt kunne leveres på nettet, mobiltelefonen (les: Blackberry) eller på andre tekniske dupeditter Han sa: “We think we can build a business — again, with you guys — with significant advertising resources, where the advertising is targeted to the content”.
Wow, tenkte jeg. Her er det en som skjønner sin dialogmarkedsføring! Ikke nok med det, dialogmarkedsføring blir noe mye større. Den blir en filosofi for hvordan man distibuerer nyheter. Det blir en distribusjonsstrategi, en produktutviklingsstrategi, en kommunikasjonsstrategi, en posisjoneringsstrategi – ja, en forretningsmodell for det nye avishuset.
Jeg sitter her og småsmiler for meg selv og tenker på hvor fantaktisk det er at CRMtankemåten vil kunne være redningen for en hel bransje. Vi er alle tjent med at den fjerde statsmakten er sterk, uavhengig og har en solid økonomi. Som har finansiell rygg til å gå inn i saker, undersøke, være upartiske og til å stole på. Det er jo bare helt strålende at DM-filosofien kan være NØTTEKNEKKEREN for avisbransjen!
Kanskje Aftenposten, VG, DN og alle de andre avisene som har ambisjoner for morgendagen burde invitere noen gode CRM folk inn i de strategiske fremtidsdiskusjonene sine? Om ikke de norske avishusene har skjønt DET og invitasjonen allerede er sendt.
torsdag 26. mars 2009
Skal Google ta over telefonen?
Hva om du får ett telefonnummer du kan bruke overalt til alt hele livet? Et gratisnummer - "one number for life". Du bestemmer om du vil bruke nummeret til fasttelefonen, på mobiltelefonen, på VOIP (internetttelefon), på Blackberryen, på Ipoden, på pcen eller på hvilket som helst annet elektronisk medium eller kanal du kunne tenke deg. Google tilbyr nå dette gratis. Du får et gratis telefonnummer og en telefonsvarertjeneste. Tenk deg mulighetene...
Google Voice er en flunkende ny tjeneste som tilbyr:
· Ett nummer som ringer alle telefonene dine
· En telefonsvarer (voicemail) med tilgang via internett på pcen, Blackberryen, Ipoden eller andre maskiner du bruker for å få tilgang til internett
· Funksjoner som screening, blokkering av numre, telefonkonferanser og mye mye mer
· Det er gratis
Dette er hva jeg kunne lese her om dagen:
“GrandCentral Communications is a web based phone service which gives users the option to integrate up to six existing phone numbers to one voice mail box, which can be accessed on line. The group, which was founded by Craig Walker and Vincent Paquet, began rolling out a beta version of the system in September 2006 and has recently been marketing a subscriber service. Telecom analysts believe that this company offers the perfect link between Gmail and Google Talk, giving business and personal users the chance to have their own telephone and answering system on their desk top. The potential marketing power which such a service would bring is enormous, and would give Google a very useful lead over their competitors in the industry”.
(Eierne av Grand Central Communication kan feire at kundene deres nå kan oppgradere tjenesten til Google Voice).
De fortsetter:
“For years now we have heard mention of the fact that media and the internet would continue to merge into one long term business, although it now seems that the telephone industry may be about to join that bundle of services. It seems inevitable that the main players in the telephone industry will need to sit down with the likes of Google and look at ways they can combine. We may be on the verge of seeing the creation of massive multi billion dollar companies, which have the power to touch our every day lives in more ways than one”.
Hva betyr det for meg, undrer jeg meg.
Jeg er den lykkelige eier av en NOKIA N95 (en kombinert mobil og VOIP telefon) som kan koble seg til internett og bruke det som telefonlinje. Inntil for kort tid siden var det et helt ukjent begrep for meg, nå er jeg hekta. Hvor jeg enn er, leter jeg etter trådløse nettverk som jeg kan koble meg på. Hjemme hos venner ber jeg om koden til nettverket deres, slik at jeg ved et par tastetrykk på mobiltelefonen min kan koble meg på nettverket deres. På den lokale Starbuck cafeen har de et nettverk kundene kan bruke til å surfe og snakke. På de fleste flyplasser, parker og rasteplasser er det gratis eller billige nettverk å koble seg på. Kan jeg velge, setter jeg meg der de tilbyr et passe nettverk.
Telefonnummeret mitt er et lokalt fasttelefonnummer i Oslo. Du ringer du meg i Norge, men jeg kan være på Kuala Lumpur eller i Chicago uten at det verken koster deg eller meg mer enn en vanlig lokal fasttelefonsamtale.
Når jeg ikke er finner et nettverk å koble meg opp på, fungerer telefonen som en vanlig mobiltelefon. Er jeg i Oslo, setter jeg inn SIM-kortet til mitt norske mobilabonnement. Er jeg i Chicago har jeg et lokalt amerikansk mobilabonnement.
Jeg prøver å ha numre og abonnment som gjør det billigst mulig for dem som ringer meg. Fortsatt er det billigste her i USA et fastnummer. Her vi bor, har vi det også mye av gammel vane.
Om ikke det skulle være nok, har jeg også flere telefontjenester på pcen min. Jeg har videosamtaler på MSN ogt SKYPE. Jeg har et lite telefontastatur på skjermen som er er koblet til Phonzo abonementet mitt og et lite headset som er plugget inn på og klar til bruk.
Puhhh…
Dette med telefoner er blitt et skikkelig styr. Det blir mye å holde orden på, mange regninger å betale og tilgjenglighetene er ikke alltid den beste. Hvordan vite hvilket nummer jeg er på når?
Google er en reddende engel. Alle disse telefonene og abonementene kan jeg samle i ett telefonnummer og i en voice mail. De som ringer meg skal få slippe å styre med en haug med telefonnumre og jeg skal få slippe å huske å avlese telefonbeskkjeder mange steder.
Enklere og billigere tilgjengelighet, er det jeg ønsker meg.
Tar Google over telefonen?
Google tar ikke over telefonen. De gjør det de gjør best. De ser problemene og hindringene vi har lært å leve med. Og finner måter å utnytte svakhetene i systemet vi har lært å akseptere.
De har sett hvor dyrt og komlisert det har blitt å utnytte nye muligheter for oss som forbrukere. De har kreativiteten og kraften til å gjøre noe helt nytt. Til gjengjeld får de uanede kommersielle muligheter til å nå frem til hver av oss med et ”one lifetime” telefonnummer.
Det høres for godt ut til å være sant, og veldig snart er telefonnummeret her. Jeg har bestilt det og venter i spenning på nummeret som skal forenkle telefonlivet mitt!
Imens prater jeg i vei.
Google Voice er en flunkende ny tjeneste som tilbyr:
· Ett nummer som ringer alle telefonene dine
· En telefonsvarer (voicemail) med tilgang via internett på pcen, Blackberryen, Ipoden eller andre maskiner du bruker for å få tilgang til internett
· Funksjoner som screening, blokkering av numre, telefonkonferanser og mye mye mer
· Det er gratis
Dette er hva jeg kunne lese her om dagen:
“GrandCentral Communications is a web based phone service which gives users the option to integrate up to six existing phone numbers to one voice mail box, which can be accessed on line. The group, which was founded by Craig Walker and Vincent Paquet, began rolling out a beta version of the system in September 2006 and has recently been marketing a subscriber service. Telecom analysts believe that this company offers the perfect link between Gmail and Google Talk, giving business and personal users the chance to have their own telephone and answering system on their desk top. The potential marketing power which such a service would bring is enormous, and would give Google a very useful lead over their competitors in the industry”.
(Eierne av Grand Central Communication kan feire at kundene deres nå kan oppgradere tjenesten til Google Voice).
De fortsetter:
“For years now we have heard mention of the fact that media and the internet would continue to merge into one long term business, although it now seems that the telephone industry may be about to join that bundle of services. It seems inevitable that the main players in the telephone industry will need to sit down with the likes of Google and look at ways they can combine. We may be on the verge of seeing the creation of massive multi billion dollar companies, which have the power to touch our every day lives in more ways than one”.
Hva betyr det for meg, undrer jeg meg.
Jeg er den lykkelige eier av en NOKIA N95 (en kombinert mobil og VOIP telefon) som kan koble seg til internett og bruke det som telefonlinje. Inntil for kort tid siden var det et helt ukjent begrep for meg, nå er jeg hekta. Hvor jeg enn er, leter jeg etter trådløse nettverk som jeg kan koble meg på. Hjemme hos venner ber jeg om koden til nettverket deres, slik at jeg ved et par tastetrykk på mobiltelefonen min kan koble meg på nettverket deres. På den lokale Starbuck cafeen har de et nettverk kundene kan bruke til å surfe og snakke. På de fleste flyplasser, parker og rasteplasser er det gratis eller billige nettverk å koble seg på. Kan jeg velge, setter jeg meg der de tilbyr et passe nettverk.
Telefonnummeret mitt er et lokalt fasttelefonnummer i Oslo. Du ringer du meg i Norge, men jeg kan være på Kuala Lumpur eller i Chicago uten at det verken koster deg eller meg mer enn en vanlig lokal fasttelefonsamtale.
Når jeg ikke er finner et nettverk å koble meg opp på, fungerer telefonen som en vanlig mobiltelefon. Er jeg i Oslo, setter jeg inn SIM-kortet til mitt norske mobilabonnement. Er jeg i Chicago har jeg et lokalt amerikansk mobilabonnement.
Jeg prøver å ha numre og abonnment som gjør det billigst mulig for dem som ringer meg. Fortsatt er det billigste her i USA et fastnummer. Her vi bor, har vi det også mye av gammel vane.
Om ikke det skulle være nok, har jeg også flere telefontjenester på pcen min. Jeg har videosamtaler på MSN ogt SKYPE. Jeg har et lite telefontastatur på skjermen som er er koblet til Phonzo abonementet mitt og et lite headset som er plugget inn på og klar til bruk.
Puhhh…
Dette med telefoner er blitt et skikkelig styr. Det blir mye å holde orden på, mange regninger å betale og tilgjenglighetene er ikke alltid den beste. Hvordan vite hvilket nummer jeg er på når?
Google er en reddende engel. Alle disse telefonene og abonementene kan jeg samle i ett telefonnummer og i en voice mail. De som ringer meg skal få slippe å styre med en haug med telefonnumre og jeg skal få slippe å huske å avlese telefonbeskkjeder mange steder.
Enklere og billigere tilgjengelighet, er det jeg ønsker meg.
Tar Google over telefonen?
Google tar ikke over telefonen. De gjør det de gjør best. De ser problemene og hindringene vi har lært å leve med. Og finner måter å utnytte svakhetene i systemet vi har lært å akseptere.
De har sett hvor dyrt og komlisert det har blitt å utnytte nye muligheter for oss som forbrukere. De har kreativiteten og kraften til å gjøre noe helt nytt. Til gjengjeld får de uanede kommersielle muligheter til å nå frem til hver av oss med et ”one lifetime” telefonnummer.
Det høres for godt ut til å være sant, og veldig snart er telefonnummeret her. Jeg har bestilt det og venter i spenning på nummeret som skal forenkle telefonlivet mitt!
Imens prater jeg i vei.
tirsdag 17. mars 2009
Neste innlegg skal handle om ... du velger:
Hva vil du lese mer om:
Google tar over telefonen også
Hva om du får ett telefonnummer du kan bruke overalt til alt hele livet? Et gratisnummer - "one number for life". Du bestemmer om du vil bruke nummeret på fasttelefonen, på mobiltelefonen, på VOIP, på WIFI, på Ipoden, på pcen eller på hvilket som helst annet elektronisk medium og kanal du kunne tenke deg. Google tilbyr nå dette nå gratis. Du får et gratis telefonnummer og en telefonsvarertjeneste. Tenk deg konsekvensene...
eller
Magic fruit, fra surt til søtt
Tenk deg en sitron som smaker som søt limonade. En liten frukt fra Afrika, endrer smaksopplevelser. Siste nytt på partyfronten her i Chicago. Arranger selskap der gjestene sjokkeres med uvante kombinasjoner av mat som smaker alt annet enn hva øynene forventer. Litt pulver på tungen og en kokk som kan triksene er alt som skal til...
Gi dine kommentarer.
Google tar over telefonen også
Hva om du får ett telefonnummer du kan bruke overalt til alt hele livet? Et gratisnummer - "one number for life". Du bestemmer om du vil bruke nummeret på fasttelefonen, på mobiltelefonen, på VOIP, på WIFI, på Ipoden, på pcen eller på hvilket som helst annet elektronisk medium og kanal du kunne tenke deg. Google tilbyr nå dette nå gratis. Du får et gratis telefonnummer og en telefonsvarertjeneste. Tenk deg konsekvensene...
eller
Magic fruit, fra surt til søtt
Tenk deg en sitron som smaker som søt limonade. En liten frukt fra Afrika, endrer smaksopplevelser. Siste nytt på partyfronten her i Chicago. Arranger selskap der gjestene sjokkeres med uvante kombinasjoner av mat som smaker alt annet enn hva øynene forventer. Litt pulver på tungen og en kokk som kan triksene er alt som skal til...
Gi dine kommentarer.
Hva får 15000 nordmenn til å følge metrotrafikken i Chicago? Nordma nyhetsbrev innlegg januar 2009
Kopiert fra NORDMAS nyhetsbrev 22.01.09
Kronikk fra Chicago
Ranveig Belt, som frem til årsskiftet satt i NORDMA-styret, har valgt å flytte til Chicago. De lesere som gjetter at beslutningen har noe med kjærlighet å gjøre, har helt rett...
Inntil videre har Ranveig tid til å skrive for NORDMAs nyhetsbrev. Ranveig liker å skrive - det er lett å se. Hun har ikke lovet å skrive noe til hver eneste utgave av nyhetsbrevet, men forhåpentligvis blir det en del kronikker fremover. Nedenfor er årets første.
Av Ranveig Belt
Hva får mer enn 15 000 nordmenn til å besøke Chicagos svar på trafikanten.no?
Forrige uke var jeg i et middagsselskap her i Chicago, the windy city. Ute blåste det iskaldt, det snødde og gradestokken fikk meg til å lengte hjem til Norge. Men middagen var hyggelig nok, og bilen sto og varmet seg i vertens garasje. Jeg skulle verken ut å gå eller ta bussen hjem. Tankene mine var derfor langt fra offentlig transport, helt til jeg rett over bordet fikk spørsmålet – som jeg har grublet på siden.“Are Norwegians just utterly fascinated with the comings and goings of CTA buses, or are there just not enough recreational activities in the land of fjords and Viking ships that more than 15 000 of you have spent almost 20 minutes on the CTA web-site?”.
Øhhh…, her har jeg knapt nok landet på amerikansk jord (jeg tenkte hva i huleste er det han prater om) – og jeg hadde ikke peiling på hva en CTA buss var for noe. Etter en liten oppklaring skjønte jeg at CTA står for Chicago Transit Authority – fritt oversatt til Oslo Sporveier, og web-siden han snakket om www.ctabustracker.com kan veldig fritt oversettes til www.trafikanten.no
Mer enn 15 000 hits fra Norge på Chicagos busstrackerside! Neste morgen måtte jeg bare sjekke web-siden. Hva var dette for noe?
Små monopolbilerJeg må innrømme at jeg ble ganske fasinert, for her kan du følge med ”live” på mer enn 70 bussruter på kryss og tvers av Chicago down town. Bussene flytter seg på skjermkartet som små monopolbiler, og tiden fløy for meg også.
Hvem er alle de som er interessert i dette? Er det så mange som planlegger å besøke Chicago? Eller er det nordmenn som allerede er her og leter etter ”real-time” bussinformasjon?
Jeg leter i Chicago Tribune (byen viktigste avis) og finner artikkelen og statistikken, den noe ironiske amerikaneren fra kvelden før refererte fra.
Det virker ikke som om disse 15 000-pluss nordmennene bare sånn tilfeldig droppet innom ”The Bus Tracker”, når 75 prosent av alle besøkende klikket videre til andre sider på CTA Web-siden og brukte mer enn 18 minutter der.
Jeg leser videre i artikkelen: “The CTA Bus Tracker Web site has received 15 395 visits since last year from people in Norway or whose computers or personal wireless devices were registered in that country - that's more Web "hits" than any other country outside the United States, according to the information-technology gurus at the CTA.”2,6 millionerHva er det for nordmenn som er så fasinerende med denne web-siden? Artikkelen fortsetter:“Bus Tracker is a Web-based program that monitors the locations of CTA buses on specific routes and provides estimated arrival times at selected bus stops.The site has received more than 2.6 million visits from the U.S. since last spring. Most were from Illinois. Next in line were New York, Texas, Massachusetts, California, New Jersey and Indiana. People from a total of 132 countries and territories have hopped aboard. Behind Norway in visitor volume was Canada, 3,903 Web hits; followed by "undetermined," 3,676; United Kingdom, 1,497; Germany, 1,022; France, 790; Spain, 507; Japan, 393; and India, 366”.Til trøst leste jeg videre: “Among the international community, the 129 Filipinos who browsed the Bus Tracker site stayed there the longest, 32 minutes. Surely, their bus would've arrived by then, right?”Tilbake til middagen, husker jeg mannen over bordet var godt i gang der han bablet med et stort glis om at nordmennene sikkert ikke var der for å finne veien hjem til ham i Andersonville, på nordsiden av byen, tradisjonelt en svenskekoloni.Er det så enkelt at mange nordmenn bare liker å se på busser på pc’ene sine? Jeg skulle gjerne ha hatt et bedre svar til svensken fra Andersonville.Neste middag skal jeg ha en saftig svenskevits klar!
Kronikk fra Chicago
Ranveig Belt, som frem til årsskiftet satt i NORDMA-styret, har valgt å flytte til Chicago. De lesere som gjetter at beslutningen har noe med kjærlighet å gjøre, har helt rett...
Inntil videre har Ranveig tid til å skrive for NORDMAs nyhetsbrev. Ranveig liker å skrive - det er lett å se. Hun har ikke lovet å skrive noe til hver eneste utgave av nyhetsbrevet, men forhåpentligvis blir det en del kronikker fremover. Nedenfor er årets første.
Av Ranveig Belt
Hva får mer enn 15 000 nordmenn til å besøke Chicagos svar på trafikanten.no?
Forrige uke var jeg i et middagsselskap her i Chicago, the windy city. Ute blåste det iskaldt, det snødde og gradestokken fikk meg til å lengte hjem til Norge. Men middagen var hyggelig nok, og bilen sto og varmet seg i vertens garasje. Jeg skulle verken ut å gå eller ta bussen hjem. Tankene mine var derfor langt fra offentlig transport, helt til jeg rett over bordet fikk spørsmålet – som jeg har grublet på siden.“Are Norwegians just utterly fascinated with the comings and goings of CTA buses, or are there just not enough recreational activities in the land of fjords and Viking ships that more than 15 000 of you have spent almost 20 minutes on the CTA web-site?”.
Øhhh…, her har jeg knapt nok landet på amerikansk jord (jeg tenkte hva i huleste er det han prater om) – og jeg hadde ikke peiling på hva en CTA buss var for noe. Etter en liten oppklaring skjønte jeg at CTA står for Chicago Transit Authority – fritt oversatt til Oslo Sporveier, og web-siden han snakket om www.ctabustracker.com kan veldig fritt oversettes til www.trafikanten.no
Mer enn 15 000 hits fra Norge på Chicagos busstrackerside! Neste morgen måtte jeg bare sjekke web-siden. Hva var dette for noe?
Små monopolbilerJeg må innrømme at jeg ble ganske fasinert, for her kan du følge med ”live” på mer enn 70 bussruter på kryss og tvers av Chicago down town. Bussene flytter seg på skjermkartet som små monopolbiler, og tiden fløy for meg også.
Hvem er alle de som er interessert i dette? Er det så mange som planlegger å besøke Chicago? Eller er det nordmenn som allerede er her og leter etter ”real-time” bussinformasjon?
Jeg leter i Chicago Tribune (byen viktigste avis) og finner artikkelen og statistikken, den noe ironiske amerikaneren fra kvelden før refererte fra.
Det virker ikke som om disse 15 000-pluss nordmennene bare sånn tilfeldig droppet innom ”The Bus Tracker”, når 75 prosent av alle besøkende klikket videre til andre sider på CTA Web-siden og brukte mer enn 18 minutter der.
Jeg leser videre i artikkelen: “The CTA Bus Tracker Web site has received 15 395 visits since last year from people in Norway or whose computers or personal wireless devices were registered in that country - that's more Web "hits" than any other country outside the United States, according to the information-technology gurus at the CTA.”2,6 millionerHva er det for nordmenn som er så fasinerende med denne web-siden? Artikkelen fortsetter:“Bus Tracker is a Web-based program that monitors the locations of CTA buses on specific routes and provides estimated arrival times at selected bus stops.The site has received more than 2.6 million visits from the U.S. since last spring. Most were from Illinois. Next in line were New York, Texas, Massachusetts, California, New Jersey and Indiana. People from a total of 132 countries and territories have hopped aboard. Behind Norway in visitor volume was Canada, 3,903 Web hits; followed by "undetermined," 3,676; United Kingdom, 1,497; Germany, 1,022; France, 790; Spain, 507; Japan, 393; and India, 366”.Til trøst leste jeg videre: “Among the international community, the 129 Filipinos who browsed the Bus Tracker site stayed there the longest, 32 minutes. Surely, their bus would've arrived by then, right?”Tilbake til middagen, husker jeg mannen over bordet var godt i gang der han bablet med et stort glis om at nordmennene sikkert ikke var der for å finne veien hjem til ham i Andersonville, på nordsiden av byen, tradisjonelt en svenskekoloni.Er det så enkelt at mange nordmenn bare liker å se på busser på pc’ene sine? Jeg skulle gjerne ha hatt et bedre svar til svensken fra Andersonville.Neste middag skal jeg ha en saftig svenskevits klar!
Ryster musikkbransjen i USA. Innlegg til Nordma nyhetsbrev februar 2009
Hva skjer når du får en vill ide om å kartlegge all musikk i verden og samtidig gjøre den tilgjengelig for alle på internett? En liten internettradiostasjon – med en enorm database – ryster nå musikkbransjen i USA.
12.02.09
Av Ranveig Belt, NORDMAs USA-korrespondentDu har kanskje et favorittband, en ”sound”, du liker? Hvordan finner du frem til mer av samme sjanger? Gjennom anbefalinger ikke sant? Fra venner og ikke minst fra der du kjøper musikken din. Mange har prøvd å kategorisere kjøpspreferanser; kjøper jeg en U2-cd, er jeg i selskap med mange som også har kjøpt den siste Coldplay cd-en. Men denne måten å tenke på favoriserer bare kjente band. Hvordan kan man eksponere musikkelskeren overfor ukjente artister og sanger? Hvem ville vel anbefalt meg bandet Snow Patrol samtidig med Coldplay?Kartla altI 2000 fikk amerikaneren Tim Westergren ideen – han kalte den ”the Music Genome Project”. All verdens sanger blir dissekert og kategorisert etter mer enn 400 ”musikkgener” som harmoni, rytme, tekst, stemmebruk, arrangement og instrumentbruk. Ny musikk fra de store plateselskapene til de minste garasjestudioene blir metodisk analysert, kartlagt og gjort tilgjengelig for meg og alle andre musikkelskere i USA.Hos Tim sitter det 40 musikere som gjerne bruker 15 minutter på å kategorisere hver av all verdens sanger. Det tar tid! Databasen er enorm og bruksområdene begrenses bare av fantasien. Men babyen hans er gratismusikkradiostasjonen Pandora. Visjonen er å eksponere ukjente band og dermed gjøre musikkopplevelsene for deg og meg fantastisk variert og spennende. Det finnes tusenvis av ukjente talenter der ute som om de kan matches med de riktige kundene, kan skape et helt nytt, vanvittig stort marked for musikk.Stort potensialHer sitter jeg og deler villig mine musikkpreferanser, mens jeg tenker på hvordan dette forandrer musikkbransjen og markedsføringsstrategiene – kan andre bransjer lære noe?Fra å være en bransje med et par hundre superselgende artister til å bli en musikkbransje med tusenvis av band som har mulighet til å finne sin spesielle tilhørerskare. Markedspotensialet er overveldende!Ikke bare får jeg en radiostasjon som er 100 prosent bare for meg, jeg kan kjøpe konsertbillettene med favorittbandet, nedlaste sanger jeg vil ha med meg på joggeturen og snakke med andre som har lyst til å dele sin entusiasme for musikk. Hjemme har jeg Pandora koblet til musikkanlegget og på tur har jeg Pandora med på Ipoden.Lite salgIkke gidder jeg å høre på radio’en lengre, ikke går jeg i cd-butikken – og Amazon selger ikke musikk til meg lengre.Stakkars musikkbransjen. Stakkers radiostasjonene, stakkars musikkforretningene og stakkars alle andre bransjer som ikke følger med i timen.Men for oss som jobber med dialogmarkedsføring er dette ”heaven”. Jeg deler villig informasjon om meg selv og kjøper og elsker min Pandora. Om ikke dette er intravenøs dialogmarkedsføring på sitt beste, så vet ikke jeg…
12.02.09
Av Ranveig Belt, NORDMAs USA-korrespondentDu har kanskje et favorittband, en ”sound”, du liker? Hvordan finner du frem til mer av samme sjanger? Gjennom anbefalinger ikke sant? Fra venner og ikke minst fra der du kjøper musikken din. Mange har prøvd å kategorisere kjøpspreferanser; kjøper jeg en U2-cd, er jeg i selskap med mange som også har kjøpt den siste Coldplay cd-en. Men denne måten å tenke på favoriserer bare kjente band. Hvordan kan man eksponere musikkelskeren overfor ukjente artister og sanger? Hvem ville vel anbefalt meg bandet Snow Patrol samtidig med Coldplay?Kartla altI 2000 fikk amerikaneren Tim Westergren ideen – han kalte den ”the Music Genome Project”. All verdens sanger blir dissekert og kategorisert etter mer enn 400 ”musikkgener” som harmoni, rytme, tekst, stemmebruk, arrangement og instrumentbruk. Ny musikk fra de store plateselskapene til de minste garasjestudioene blir metodisk analysert, kartlagt og gjort tilgjengelig for meg og alle andre musikkelskere i USA.Hos Tim sitter det 40 musikere som gjerne bruker 15 minutter på å kategorisere hver av all verdens sanger. Det tar tid! Databasen er enorm og bruksområdene begrenses bare av fantasien. Men babyen hans er gratismusikkradiostasjonen Pandora. Visjonen er å eksponere ukjente band og dermed gjøre musikkopplevelsene for deg og meg fantastisk variert og spennende. Det finnes tusenvis av ukjente talenter der ute som om de kan matches med de riktige kundene, kan skape et helt nytt, vanvittig stort marked for musikk.Stort potensialHer sitter jeg og deler villig mine musikkpreferanser, mens jeg tenker på hvordan dette forandrer musikkbransjen og markedsføringsstrategiene – kan andre bransjer lære noe?Fra å være en bransje med et par hundre superselgende artister til å bli en musikkbransje med tusenvis av band som har mulighet til å finne sin spesielle tilhørerskare. Markedspotensialet er overveldende!Ikke bare får jeg en radiostasjon som er 100 prosent bare for meg, jeg kan kjøpe konsertbillettene med favorittbandet, nedlaste sanger jeg vil ha med meg på joggeturen og snakke med andre som har lyst til å dele sin entusiasme for musikk. Hjemme har jeg Pandora koblet til musikkanlegget og på tur har jeg Pandora med på Ipoden.Lite salgIkke gidder jeg å høre på radio’en lengre, ikke går jeg i cd-butikken – og Amazon selger ikke musikk til meg lengre.Stakkars musikkbransjen. Stakkers radiostasjonene, stakkars musikkforretningene og stakkars alle andre bransjer som ikke følger med i timen.Men for oss som jobber med dialogmarkedsføring er dette ”heaven”. Jeg deler villig informasjon om meg selv og kjøper og elsker min Pandora. Om ikke dette er intravenøs dialogmarkedsføring på sitt beste, så vet ikke jeg…
Coupon Heaven, artikkel til Nordmas nyhetsbrev mars 2009
I USA har man lang erfaring med bruk av kuponger, om det er for å selge mer av en bestemt vare, trekke kunder til en spesiell butikkkjede eller om det er å bygge en form for loyalitet mot en navngitt kundegruppe. Her er mitt møte med kuponger i USA.
Det var søndag morgen og jeg hadde brukt et par timer på å komme meg igjennom en ualminnelig tykk Chicago Tribune, avisen man leser når man vil holde seg oppdatert på hva som skjer i Chicagoland. Utfordringen med søndagsavisen er alle kupongene. De velter ut av avisen og jeg prøver å finne ut av hva vitsen er. Ta med kupongen i butikken, hvilken som helst butikk som fører varen og lever den i kassen, så trekkes rabatten av. Jeg leser ”10 cent off”, ”2$ off” på en masse matvarer jeg ikke aner hva er. Det er bare å finne frem saksen og begynne å klippe. Jeg ender opp med en passe fin haug og gleder meg til ukas innkjøpsrunde. For her skal kupongene få ben å gå på og jeg kommer til å spare masse dollars.
Men senere over søndagslunchen lurer vennene på hvorfor jeg gidder å bruke så mye tid på klippingen, når alt jeg trenger å gjøre er å gå inn på nettet og hente ut kupongene som er relevant for meg. Diskusjonen går høylytt om hvilken side på nettet som er best. Alle har sin egen favoritt. Jeg får med meg at www.mycoupons.com er et greit sted å starte.
Jeg finner raskt ut at jeg har vært flittig i min kupongklipping. Og kan glede mine kupongvenner på nettet med å legge inn noen koder på kuponger de kanskje kan ha glede av. Men her finner jeg kuponger som det bare er å printe ut, på alt mellom himmel og jord som jeg ikke ante jeg hadde behov for.
En rask tur innom innboksen gir mer gevinst. I forrige uke meldte jeg meg inn i kundeprogrammet til den lokale bokhandleren. I velkommen e-posten frister han med et par riktig gode tilbud og alt jeg skal gjøre er å printe ut kupongen som når barkoden skannes i butikken, vil fortelle ham alt om kjøpet mitt.
Til uken skal jeg ha massasje med 15 % rabatt, halvparten av matvarene skal kjøpes med rabattkuponger og de nye joggeskoene kommer jeg til å få 20 % rabatt på. Bokhandelen tilbyr 35 % på nye bøker. Dit skal jeg en ettermiddag og samtig få et stempel i kafferabattheftet mitt i coffeshoppen midt i butikken. Nesten som søndagsskole! Med alt jeg skal spare til uken, lurer jeg på om ikke jeg skal unne meg litt fotpleie også.
I lunchen søndag formiddag spurte jeg hvorfor kuponger er så populære. Svaret var enkelt, fordi de virker kom det kontant fra hun som er marketingeksperten og som kunde er det bra fordi du blir premiert økonomisk legger mannen hennes til. Det merket jeg etter turen innom matbutikken på vei hjem. Kvitteringen viste at jeg hadde spart 24,05 $ på dagens innkjøp pluss at det var tilført 4,65 $ til butikkens bonusprogram som jeg selvfølgelig også hadde meldt meg på.
Som markedsfører spinner jeg rundt alle mulighetene som byr seg til å trekke kunder og bygge lojalitet. Og ikke minst alt det morsomme som kan gjøres i kommunikasjonen på alt fra på kasselappen til e-posten, i nyhetsbrev, på web-kundeprogram eller helt enkelt på mobiltelefonen.
Er det dette som venter den norske forbrukeren, undrer jeg over mens min mentale idebank fylles opp og jeg lurer på om jeg kommer til å huske å ta med meg kupongbunken på shoppingrunden imorgen.
Det var søndag morgen og jeg hadde brukt et par timer på å komme meg igjennom en ualminnelig tykk Chicago Tribune, avisen man leser når man vil holde seg oppdatert på hva som skjer i Chicagoland. Utfordringen med søndagsavisen er alle kupongene. De velter ut av avisen og jeg prøver å finne ut av hva vitsen er. Ta med kupongen i butikken, hvilken som helst butikk som fører varen og lever den i kassen, så trekkes rabatten av. Jeg leser ”10 cent off”, ”2$ off” på en masse matvarer jeg ikke aner hva er. Det er bare å finne frem saksen og begynne å klippe. Jeg ender opp med en passe fin haug og gleder meg til ukas innkjøpsrunde. For her skal kupongene få ben å gå på og jeg kommer til å spare masse dollars.
Men senere over søndagslunchen lurer vennene på hvorfor jeg gidder å bruke så mye tid på klippingen, når alt jeg trenger å gjøre er å gå inn på nettet og hente ut kupongene som er relevant for meg. Diskusjonen går høylytt om hvilken side på nettet som er best. Alle har sin egen favoritt. Jeg får med meg at www.mycoupons.com er et greit sted å starte.
Jeg finner raskt ut at jeg har vært flittig i min kupongklipping. Og kan glede mine kupongvenner på nettet med å legge inn noen koder på kuponger de kanskje kan ha glede av. Men her finner jeg kuponger som det bare er å printe ut, på alt mellom himmel og jord som jeg ikke ante jeg hadde behov for.
En rask tur innom innboksen gir mer gevinst. I forrige uke meldte jeg meg inn i kundeprogrammet til den lokale bokhandleren. I velkommen e-posten frister han med et par riktig gode tilbud og alt jeg skal gjøre er å printe ut kupongen som når barkoden skannes i butikken, vil fortelle ham alt om kjøpet mitt.
Til uken skal jeg ha massasje med 15 % rabatt, halvparten av matvarene skal kjøpes med rabattkuponger og de nye joggeskoene kommer jeg til å få 20 % rabatt på. Bokhandelen tilbyr 35 % på nye bøker. Dit skal jeg en ettermiddag og samtig få et stempel i kafferabattheftet mitt i coffeshoppen midt i butikken. Nesten som søndagsskole! Med alt jeg skal spare til uken, lurer jeg på om ikke jeg skal unne meg litt fotpleie også.
I lunchen søndag formiddag spurte jeg hvorfor kuponger er så populære. Svaret var enkelt, fordi de virker kom det kontant fra hun som er marketingeksperten og som kunde er det bra fordi du blir premiert økonomisk legger mannen hennes til. Det merket jeg etter turen innom matbutikken på vei hjem. Kvitteringen viste at jeg hadde spart 24,05 $ på dagens innkjøp pluss at det var tilført 4,65 $ til butikkens bonusprogram som jeg selvfølgelig også hadde meldt meg på.
Som markedsfører spinner jeg rundt alle mulighetene som byr seg til å trekke kunder og bygge lojalitet. Og ikke minst alt det morsomme som kan gjøres i kommunikasjonen på alt fra på kasselappen til e-posten, i nyhetsbrev, på web-kundeprogram eller helt enkelt på mobiltelefonen.
Er det dette som venter den norske forbrukeren, undrer jeg over mens min mentale idebank fylles opp og jeg lurer på om jeg kommer til å huske å ta med meg kupongbunken på shoppingrunden imorgen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
