Hva om du får ett telefonnummer du kan bruke overalt til alt hele livet? Et gratisnummer - "one number for life". Du bestemmer om du vil bruke nummeret til fasttelefonen, på mobiltelefonen, på VOIP (internetttelefon), på Blackberryen, på Ipoden, på pcen eller på hvilket som helst annet elektronisk medium eller kanal du kunne tenke deg. Google tilbyr nå dette gratis. Du får et gratis telefonnummer og en telefonsvarertjeneste. Tenk deg mulighetene...
Google Voice er en flunkende ny tjeneste som tilbyr:
· Ett nummer som ringer alle telefonene dine
· En telefonsvarer (voicemail) med tilgang via internett på pcen, Blackberryen, Ipoden eller andre maskiner du bruker for å få tilgang til internett
· Funksjoner som screening, blokkering av numre, telefonkonferanser og mye mye mer
· Det er gratis
Dette er hva jeg kunne lese her om dagen:
“GrandCentral Communications is a web based phone service which gives users the option to integrate up to six existing phone numbers to one voice mail box, which can be accessed on line. The group, which was founded by Craig Walker and Vincent Paquet, began rolling out a beta version of the system in September 2006 and has recently been marketing a subscriber service. Telecom analysts believe that this company offers the perfect link between Gmail and Google Talk, giving business and personal users the chance to have their own telephone and answering system on their desk top. The potential marketing power which such a service would bring is enormous, and would give Google a very useful lead over their competitors in the industry”.
(Eierne av Grand Central Communication kan feire at kundene deres nå kan oppgradere tjenesten til Google Voice).
De fortsetter:
“For years now we have heard mention of the fact that media and the internet would continue to merge into one long term business, although it now seems that the telephone industry may be about to join that bundle of services. It seems inevitable that the main players in the telephone industry will need to sit down with the likes of Google and look at ways they can combine. We may be on the verge of seeing the creation of massive multi billion dollar companies, which have the power to touch our every day lives in more ways than one”.
Hva betyr det for meg, undrer jeg meg.
Jeg er den lykkelige eier av en NOKIA N95 (en kombinert mobil og VOIP telefon) som kan koble seg til internett og bruke det som telefonlinje. Inntil for kort tid siden var det et helt ukjent begrep for meg, nå er jeg hekta. Hvor jeg enn er, leter jeg etter trådløse nettverk som jeg kan koble meg på. Hjemme hos venner ber jeg om koden til nettverket deres, slik at jeg ved et par tastetrykk på mobiltelefonen min kan koble meg på nettverket deres. På den lokale Starbuck cafeen har de et nettverk kundene kan bruke til å surfe og snakke. På de fleste flyplasser, parker og rasteplasser er det gratis eller billige nettverk å koble seg på. Kan jeg velge, setter jeg meg der de tilbyr et passe nettverk.
Telefonnummeret mitt er et lokalt fasttelefonnummer i Oslo. Du ringer du meg i Norge, men jeg kan være på Kuala Lumpur eller i Chicago uten at det verken koster deg eller meg mer enn en vanlig lokal fasttelefonsamtale.
Når jeg ikke er finner et nettverk å koble meg opp på, fungerer telefonen som en vanlig mobiltelefon. Er jeg i Oslo, setter jeg inn SIM-kortet til mitt norske mobilabonnement. Er jeg i Chicago har jeg et lokalt amerikansk mobilabonnement.
Jeg prøver å ha numre og abonnment som gjør det billigst mulig for dem som ringer meg. Fortsatt er det billigste her i USA et fastnummer. Her vi bor, har vi det også mye av gammel vane.
Om ikke det skulle være nok, har jeg også flere telefontjenester på pcen min. Jeg har videosamtaler på MSN ogt SKYPE. Jeg har et lite telefontastatur på skjermen som er er koblet til Phonzo abonementet mitt og et lite headset som er plugget inn på og klar til bruk.
Puhhh…
Dette med telefoner er blitt et skikkelig styr. Det blir mye å holde orden på, mange regninger å betale og tilgjenglighetene er ikke alltid den beste. Hvordan vite hvilket nummer jeg er på når?
Google er en reddende engel. Alle disse telefonene og abonementene kan jeg samle i ett telefonnummer og i en voice mail. De som ringer meg skal få slippe å styre med en haug med telefonnumre og jeg skal få slippe å huske å avlese telefonbeskkjeder mange steder.
Enklere og billigere tilgjengelighet, er det jeg ønsker meg.
Tar Google over telefonen?
Google tar ikke over telefonen. De gjør det de gjør best. De ser problemene og hindringene vi har lært å leve med. Og finner måter å utnytte svakhetene i systemet vi har lært å akseptere.
De har sett hvor dyrt og komlisert det har blitt å utnytte nye muligheter for oss som forbrukere. De har kreativiteten og kraften til å gjøre noe helt nytt. Til gjengjeld får de uanede kommersielle muligheter til å nå frem til hver av oss med et ”one lifetime” telefonnummer.
Det høres for godt ut til å være sant, og veldig snart er telefonnummeret her. Jeg har bestilt det og venter i spenning på nummeret som skal forenkle telefonlivet mitt!
Imens prater jeg i vei.
torsdag 26. mars 2009
tirsdag 17. mars 2009
Neste innlegg skal handle om ... du velger:
Hva vil du lese mer om:
Google tar over telefonen også
Hva om du får ett telefonnummer du kan bruke overalt til alt hele livet? Et gratisnummer - "one number for life". Du bestemmer om du vil bruke nummeret på fasttelefonen, på mobiltelefonen, på VOIP, på WIFI, på Ipoden, på pcen eller på hvilket som helst annet elektronisk medium og kanal du kunne tenke deg. Google tilbyr nå dette nå gratis. Du får et gratis telefonnummer og en telefonsvarertjeneste. Tenk deg konsekvensene...
eller
Magic fruit, fra surt til søtt
Tenk deg en sitron som smaker som søt limonade. En liten frukt fra Afrika, endrer smaksopplevelser. Siste nytt på partyfronten her i Chicago. Arranger selskap der gjestene sjokkeres med uvante kombinasjoner av mat som smaker alt annet enn hva øynene forventer. Litt pulver på tungen og en kokk som kan triksene er alt som skal til...
Gi dine kommentarer.
Google tar over telefonen også
Hva om du får ett telefonnummer du kan bruke overalt til alt hele livet? Et gratisnummer - "one number for life". Du bestemmer om du vil bruke nummeret på fasttelefonen, på mobiltelefonen, på VOIP, på WIFI, på Ipoden, på pcen eller på hvilket som helst annet elektronisk medium og kanal du kunne tenke deg. Google tilbyr nå dette nå gratis. Du får et gratis telefonnummer og en telefonsvarertjeneste. Tenk deg konsekvensene...
eller
Magic fruit, fra surt til søtt
Tenk deg en sitron som smaker som søt limonade. En liten frukt fra Afrika, endrer smaksopplevelser. Siste nytt på partyfronten her i Chicago. Arranger selskap der gjestene sjokkeres med uvante kombinasjoner av mat som smaker alt annet enn hva øynene forventer. Litt pulver på tungen og en kokk som kan triksene er alt som skal til...
Gi dine kommentarer.
Hva får 15000 nordmenn til å følge metrotrafikken i Chicago? Nordma nyhetsbrev innlegg januar 2009
Kopiert fra NORDMAS nyhetsbrev 22.01.09
Kronikk fra Chicago
Ranveig Belt, som frem til årsskiftet satt i NORDMA-styret, har valgt å flytte til Chicago. De lesere som gjetter at beslutningen har noe med kjærlighet å gjøre, har helt rett...
Inntil videre har Ranveig tid til å skrive for NORDMAs nyhetsbrev. Ranveig liker å skrive - det er lett å se. Hun har ikke lovet å skrive noe til hver eneste utgave av nyhetsbrevet, men forhåpentligvis blir det en del kronikker fremover. Nedenfor er årets første.
Av Ranveig Belt
Hva får mer enn 15 000 nordmenn til å besøke Chicagos svar på trafikanten.no?
Forrige uke var jeg i et middagsselskap her i Chicago, the windy city. Ute blåste det iskaldt, det snødde og gradestokken fikk meg til å lengte hjem til Norge. Men middagen var hyggelig nok, og bilen sto og varmet seg i vertens garasje. Jeg skulle verken ut å gå eller ta bussen hjem. Tankene mine var derfor langt fra offentlig transport, helt til jeg rett over bordet fikk spørsmålet – som jeg har grublet på siden.“Are Norwegians just utterly fascinated with the comings and goings of CTA buses, or are there just not enough recreational activities in the land of fjords and Viking ships that more than 15 000 of you have spent almost 20 minutes on the CTA web-site?”.
Øhhh…, her har jeg knapt nok landet på amerikansk jord (jeg tenkte hva i huleste er det han prater om) – og jeg hadde ikke peiling på hva en CTA buss var for noe. Etter en liten oppklaring skjønte jeg at CTA står for Chicago Transit Authority – fritt oversatt til Oslo Sporveier, og web-siden han snakket om www.ctabustracker.com kan veldig fritt oversettes til www.trafikanten.no
Mer enn 15 000 hits fra Norge på Chicagos busstrackerside! Neste morgen måtte jeg bare sjekke web-siden. Hva var dette for noe?
Små monopolbilerJeg må innrømme at jeg ble ganske fasinert, for her kan du følge med ”live” på mer enn 70 bussruter på kryss og tvers av Chicago down town. Bussene flytter seg på skjermkartet som små monopolbiler, og tiden fløy for meg også.
Hvem er alle de som er interessert i dette? Er det så mange som planlegger å besøke Chicago? Eller er det nordmenn som allerede er her og leter etter ”real-time” bussinformasjon?
Jeg leter i Chicago Tribune (byen viktigste avis) og finner artikkelen og statistikken, den noe ironiske amerikaneren fra kvelden før refererte fra.
Det virker ikke som om disse 15 000-pluss nordmennene bare sånn tilfeldig droppet innom ”The Bus Tracker”, når 75 prosent av alle besøkende klikket videre til andre sider på CTA Web-siden og brukte mer enn 18 minutter der.
Jeg leser videre i artikkelen: “The CTA Bus Tracker Web site has received 15 395 visits since last year from people in Norway or whose computers or personal wireless devices were registered in that country - that's more Web "hits" than any other country outside the United States, according to the information-technology gurus at the CTA.”2,6 millionerHva er det for nordmenn som er så fasinerende med denne web-siden? Artikkelen fortsetter:“Bus Tracker is a Web-based program that monitors the locations of CTA buses on specific routes and provides estimated arrival times at selected bus stops.The site has received more than 2.6 million visits from the U.S. since last spring. Most were from Illinois. Next in line were New York, Texas, Massachusetts, California, New Jersey and Indiana. People from a total of 132 countries and territories have hopped aboard. Behind Norway in visitor volume was Canada, 3,903 Web hits; followed by "undetermined," 3,676; United Kingdom, 1,497; Germany, 1,022; France, 790; Spain, 507; Japan, 393; and India, 366”.Til trøst leste jeg videre: “Among the international community, the 129 Filipinos who browsed the Bus Tracker site stayed there the longest, 32 minutes. Surely, their bus would've arrived by then, right?”Tilbake til middagen, husker jeg mannen over bordet var godt i gang der han bablet med et stort glis om at nordmennene sikkert ikke var der for å finne veien hjem til ham i Andersonville, på nordsiden av byen, tradisjonelt en svenskekoloni.Er det så enkelt at mange nordmenn bare liker å se på busser på pc’ene sine? Jeg skulle gjerne ha hatt et bedre svar til svensken fra Andersonville.Neste middag skal jeg ha en saftig svenskevits klar!
Kronikk fra Chicago
Ranveig Belt, som frem til årsskiftet satt i NORDMA-styret, har valgt å flytte til Chicago. De lesere som gjetter at beslutningen har noe med kjærlighet å gjøre, har helt rett...
Inntil videre har Ranveig tid til å skrive for NORDMAs nyhetsbrev. Ranveig liker å skrive - det er lett å se. Hun har ikke lovet å skrive noe til hver eneste utgave av nyhetsbrevet, men forhåpentligvis blir det en del kronikker fremover. Nedenfor er årets første.
Av Ranveig Belt
Hva får mer enn 15 000 nordmenn til å besøke Chicagos svar på trafikanten.no?
Forrige uke var jeg i et middagsselskap her i Chicago, the windy city. Ute blåste det iskaldt, det snødde og gradestokken fikk meg til å lengte hjem til Norge. Men middagen var hyggelig nok, og bilen sto og varmet seg i vertens garasje. Jeg skulle verken ut å gå eller ta bussen hjem. Tankene mine var derfor langt fra offentlig transport, helt til jeg rett over bordet fikk spørsmålet – som jeg har grublet på siden.“Are Norwegians just utterly fascinated with the comings and goings of CTA buses, or are there just not enough recreational activities in the land of fjords and Viking ships that more than 15 000 of you have spent almost 20 minutes on the CTA web-site?”.
Øhhh…, her har jeg knapt nok landet på amerikansk jord (jeg tenkte hva i huleste er det han prater om) – og jeg hadde ikke peiling på hva en CTA buss var for noe. Etter en liten oppklaring skjønte jeg at CTA står for Chicago Transit Authority – fritt oversatt til Oslo Sporveier, og web-siden han snakket om www.ctabustracker.com kan veldig fritt oversettes til www.trafikanten.no
Mer enn 15 000 hits fra Norge på Chicagos busstrackerside! Neste morgen måtte jeg bare sjekke web-siden. Hva var dette for noe?
Små monopolbilerJeg må innrømme at jeg ble ganske fasinert, for her kan du følge med ”live” på mer enn 70 bussruter på kryss og tvers av Chicago down town. Bussene flytter seg på skjermkartet som små monopolbiler, og tiden fløy for meg også.
Hvem er alle de som er interessert i dette? Er det så mange som planlegger å besøke Chicago? Eller er det nordmenn som allerede er her og leter etter ”real-time” bussinformasjon?
Jeg leter i Chicago Tribune (byen viktigste avis) og finner artikkelen og statistikken, den noe ironiske amerikaneren fra kvelden før refererte fra.
Det virker ikke som om disse 15 000-pluss nordmennene bare sånn tilfeldig droppet innom ”The Bus Tracker”, når 75 prosent av alle besøkende klikket videre til andre sider på CTA Web-siden og brukte mer enn 18 minutter der.
Jeg leser videre i artikkelen: “The CTA Bus Tracker Web site has received 15 395 visits since last year from people in Norway or whose computers or personal wireless devices were registered in that country - that's more Web "hits" than any other country outside the United States, according to the information-technology gurus at the CTA.”2,6 millionerHva er det for nordmenn som er så fasinerende med denne web-siden? Artikkelen fortsetter:“Bus Tracker is a Web-based program that monitors the locations of CTA buses on specific routes and provides estimated arrival times at selected bus stops.The site has received more than 2.6 million visits from the U.S. since last spring. Most were from Illinois. Next in line were New York, Texas, Massachusetts, California, New Jersey and Indiana. People from a total of 132 countries and territories have hopped aboard. Behind Norway in visitor volume was Canada, 3,903 Web hits; followed by "undetermined," 3,676; United Kingdom, 1,497; Germany, 1,022; France, 790; Spain, 507; Japan, 393; and India, 366”.Til trøst leste jeg videre: “Among the international community, the 129 Filipinos who browsed the Bus Tracker site stayed there the longest, 32 minutes. Surely, their bus would've arrived by then, right?”Tilbake til middagen, husker jeg mannen over bordet var godt i gang der han bablet med et stort glis om at nordmennene sikkert ikke var der for å finne veien hjem til ham i Andersonville, på nordsiden av byen, tradisjonelt en svenskekoloni.Er det så enkelt at mange nordmenn bare liker å se på busser på pc’ene sine? Jeg skulle gjerne ha hatt et bedre svar til svensken fra Andersonville.Neste middag skal jeg ha en saftig svenskevits klar!
Ryster musikkbransjen i USA. Innlegg til Nordma nyhetsbrev februar 2009
Hva skjer når du får en vill ide om å kartlegge all musikk i verden og samtidig gjøre den tilgjengelig for alle på internett? En liten internettradiostasjon – med en enorm database – ryster nå musikkbransjen i USA.
12.02.09
Av Ranveig Belt, NORDMAs USA-korrespondentDu har kanskje et favorittband, en ”sound”, du liker? Hvordan finner du frem til mer av samme sjanger? Gjennom anbefalinger ikke sant? Fra venner og ikke minst fra der du kjøper musikken din. Mange har prøvd å kategorisere kjøpspreferanser; kjøper jeg en U2-cd, er jeg i selskap med mange som også har kjøpt den siste Coldplay cd-en. Men denne måten å tenke på favoriserer bare kjente band. Hvordan kan man eksponere musikkelskeren overfor ukjente artister og sanger? Hvem ville vel anbefalt meg bandet Snow Patrol samtidig med Coldplay?Kartla altI 2000 fikk amerikaneren Tim Westergren ideen – han kalte den ”the Music Genome Project”. All verdens sanger blir dissekert og kategorisert etter mer enn 400 ”musikkgener” som harmoni, rytme, tekst, stemmebruk, arrangement og instrumentbruk. Ny musikk fra de store plateselskapene til de minste garasjestudioene blir metodisk analysert, kartlagt og gjort tilgjengelig for meg og alle andre musikkelskere i USA.Hos Tim sitter det 40 musikere som gjerne bruker 15 minutter på å kategorisere hver av all verdens sanger. Det tar tid! Databasen er enorm og bruksområdene begrenses bare av fantasien. Men babyen hans er gratismusikkradiostasjonen Pandora. Visjonen er å eksponere ukjente band og dermed gjøre musikkopplevelsene for deg og meg fantastisk variert og spennende. Det finnes tusenvis av ukjente talenter der ute som om de kan matches med de riktige kundene, kan skape et helt nytt, vanvittig stort marked for musikk.Stort potensialHer sitter jeg og deler villig mine musikkpreferanser, mens jeg tenker på hvordan dette forandrer musikkbransjen og markedsføringsstrategiene – kan andre bransjer lære noe?Fra å være en bransje med et par hundre superselgende artister til å bli en musikkbransje med tusenvis av band som har mulighet til å finne sin spesielle tilhørerskare. Markedspotensialet er overveldende!Ikke bare får jeg en radiostasjon som er 100 prosent bare for meg, jeg kan kjøpe konsertbillettene med favorittbandet, nedlaste sanger jeg vil ha med meg på joggeturen og snakke med andre som har lyst til å dele sin entusiasme for musikk. Hjemme har jeg Pandora koblet til musikkanlegget og på tur har jeg Pandora med på Ipoden.Lite salgIkke gidder jeg å høre på radio’en lengre, ikke går jeg i cd-butikken – og Amazon selger ikke musikk til meg lengre.Stakkars musikkbransjen. Stakkers radiostasjonene, stakkars musikkforretningene og stakkars alle andre bransjer som ikke følger med i timen.Men for oss som jobber med dialogmarkedsføring er dette ”heaven”. Jeg deler villig informasjon om meg selv og kjøper og elsker min Pandora. Om ikke dette er intravenøs dialogmarkedsføring på sitt beste, så vet ikke jeg…
12.02.09
Av Ranveig Belt, NORDMAs USA-korrespondentDu har kanskje et favorittband, en ”sound”, du liker? Hvordan finner du frem til mer av samme sjanger? Gjennom anbefalinger ikke sant? Fra venner og ikke minst fra der du kjøper musikken din. Mange har prøvd å kategorisere kjøpspreferanser; kjøper jeg en U2-cd, er jeg i selskap med mange som også har kjøpt den siste Coldplay cd-en. Men denne måten å tenke på favoriserer bare kjente band. Hvordan kan man eksponere musikkelskeren overfor ukjente artister og sanger? Hvem ville vel anbefalt meg bandet Snow Patrol samtidig med Coldplay?Kartla altI 2000 fikk amerikaneren Tim Westergren ideen – han kalte den ”the Music Genome Project”. All verdens sanger blir dissekert og kategorisert etter mer enn 400 ”musikkgener” som harmoni, rytme, tekst, stemmebruk, arrangement og instrumentbruk. Ny musikk fra de store plateselskapene til de minste garasjestudioene blir metodisk analysert, kartlagt og gjort tilgjengelig for meg og alle andre musikkelskere i USA.Hos Tim sitter det 40 musikere som gjerne bruker 15 minutter på å kategorisere hver av all verdens sanger. Det tar tid! Databasen er enorm og bruksområdene begrenses bare av fantasien. Men babyen hans er gratismusikkradiostasjonen Pandora. Visjonen er å eksponere ukjente band og dermed gjøre musikkopplevelsene for deg og meg fantastisk variert og spennende. Det finnes tusenvis av ukjente talenter der ute som om de kan matches med de riktige kundene, kan skape et helt nytt, vanvittig stort marked for musikk.Stort potensialHer sitter jeg og deler villig mine musikkpreferanser, mens jeg tenker på hvordan dette forandrer musikkbransjen og markedsføringsstrategiene – kan andre bransjer lære noe?Fra å være en bransje med et par hundre superselgende artister til å bli en musikkbransje med tusenvis av band som har mulighet til å finne sin spesielle tilhørerskare. Markedspotensialet er overveldende!Ikke bare får jeg en radiostasjon som er 100 prosent bare for meg, jeg kan kjøpe konsertbillettene med favorittbandet, nedlaste sanger jeg vil ha med meg på joggeturen og snakke med andre som har lyst til å dele sin entusiasme for musikk. Hjemme har jeg Pandora koblet til musikkanlegget og på tur har jeg Pandora med på Ipoden.Lite salgIkke gidder jeg å høre på radio’en lengre, ikke går jeg i cd-butikken – og Amazon selger ikke musikk til meg lengre.Stakkars musikkbransjen. Stakkers radiostasjonene, stakkars musikkforretningene og stakkars alle andre bransjer som ikke følger med i timen.Men for oss som jobber med dialogmarkedsføring er dette ”heaven”. Jeg deler villig informasjon om meg selv og kjøper og elsker min Pandora. Om ikke dette er intravenøs dialogmarkedsføring på sitt beste, så vet ikke jeg…
Coupon Heaven, artikkel til Nordmas nyhetsbrev mars 2009
I USA har man lang erfaring med bruk av kuponger, om det er for å selge mer av en bestemt vare, trekke kunder til en spesiell butikkkjede eller om det er å bygge en form for loyalitet mot en navngitt kundegruppe. Her er mitt møte med kuponger i USA.
Det var søndag morgen og jeg hadde brukt et par timer på å komme meg igjennom en ualminnelig tykk Chicago Tribune, avisen man leser når man vil holde seg oppdatert på hva som skjer i Chicagoland. Utfordringen med søndagsavisen er alle kupongene. De velter ut av avisen og jeg prøver å finne ut av hva vitsen er. Ta med kupongen i butikken, hvilken som helst butikk som fører varen og lever den i kassen, så trekkes rabatten av. Jeg leser ”10 cent off”, ”2$ off” på en masse matvarer jeg ikke aner hva er. Det er bare å finne frem saksen og begynne å klippe. Jeg ender opp med en passe fin haug og gleder meg til ukas innkjøpsrunde. For her skal kupongene få ben å gå på og jeg kommer til å spare masse dollars.
Men senere over søndagslunchen lurer vennene på hvorfor jeg gidder å bruke så mye tid på klippingen, når alt jeg trenger å gjøre er å gå inn på nettet og hente ut kupongene som er relevant for meg. Diskusjonen går høylytt om hvilken side på nettet som er best. Alle har sin egen favoritt. Jeg får med meg at www.mycoupons.com er et greit sted å starte.
Jeg finner raskt ut at jeg har vært flittig i min kupongklipping. Og kan glede mine kupongvenner på nettet med å legge inn noen koder på kuponger de kanskje kan ha glede av. Men her finner jeg kuponger som det bare er å printe ut, på alt mellom himmel og jord som jeg ikke ante jeg hadde behov for.
En rask tur innom innboksen gir mer gevinst. I forrige uke meldte jeg meg inn i kundeprogrammet til den lokale bokhandleren. I velkommen e-posten frister han med et par riktig gode tilbud og alt jeg skal gjøre er å printe ut kupongen som når barkoden skannes i butikken, vil fortelle ham alt om kjøpet mitt.
Til uken skal jeg ha massasje med 15 % rabatt, halvparten av matvarene skal kjøpes med rabattkuponger og de nye joggeskoene kommer jeg til å få 20 % rabatt på. Bokhandelen tilbyr 35 % på nye bøker. Dit skal jeg en ettermiddag og samtig få et stempel i kafferabattheftet mitt i coffeshoppen midt i butikken. Nesten som søndagsskole! Med alt jeg skal spare til uken, lurer jeg på om ikke jeg skal unne meg litt fotpleie også.
I lunchen søndag formiddag spurte jeg hvorfor kuponger er så populære. Svaret var enkelt, fordi de virker kom det kontant fra hun som er marketingeksperten og som kunde er det bra fordi du blir premiert økonomisk legger mannen hennes til. Det merket jeg etter turen innom matbutikken på vei hjem. Kvitteringen viste at jeg hadde spart 24,05 $ på dagens innkjøp pluss at det var tilført 4,65 $ til butikkens bonusprogram som jeg selvfølgelig også hadde meldt meg på.
Som markedsfører spinner jeg rundt alle mulighetene som byr seg til å trekke kunder og bygge lojalitet. Og ikke minst alt det morsomme som kan gjøres i kommunikasjonen på alt fra på kasselappen til e-posten, i nyhetsbrev, på web-kundeprogram eller helt enkelt på mobiltelefonen.
Er det dette som venter den norske forbrukeren, undrer jeg over mens min mentale idebank fylles opp og jeg lurer på om jeg kommer til å huske å ta med meg kupongbunken på shoppingrunden imorgen.
Det var søndag morgen og jeg hadde brukt et par timer på å komme meg igjennom en ualminnelig tykk Chicago Tribune, avisen man leser når man vil holde seg oppdatert på hva som skjer i Chicagoland. Utfordringen med søndagsavisen er alle kupongene. De velter ut av avisen og jeg prøver å finne ut av hva vitsen er. Ta med kupongen i butikken, hvilken som helst butikk som fører varen og lever den i kassen, så trekkes rabatten av. Jeg leser ”10 cent off”, ”2$ off” på en masse matvarer jeg ikke aner hva er. Det er bare å finne frem saksen og begynne å klippe. Jeg ender opp med en passe fin haug og gleder meg til ukas innkjøpsrunde. For her skal kupongene få ben å gå på og jeg kommer til å spare masse dollars.
Men senere over søndagslunchen lurer vennene på hvorfor jeg gidder å bruke så mye tid på klippingen, når alt jeg trenger å gjøre er å gå inn på nettet og hente ut kupongene som er relevant for meg. Diskusjonen går høylytt om hvilken side på nettet som er best. Alle har sin egen favoritt. Jeg får med meg at www.mycoupons.com er et greit sted å starte.
Jeg finner raskt ut at jeg har vært flittig i min kupongklipping. Og kan glede mine kupongvenner på nettet med å legge inn noen koder på kuponger de kanskje kan ha glede av. Men her finner jeg kuponger som det bare er å printe ut, på alt mellom himmel og jord som jeg ikke ante jeg hadde behov for.
En rask tur innom innboksen gir mer gevinst. I forrige uke meldte jeg meg inn i kundeprogrammet til den lokale bokhandleren. I velkommen e-posten frister han med et par riktig gode tilbud og alt jeg skal gjøre er å printe ut kupongen som når barkoden skannes i butikken, vil fortelle ham alt om kjøpet mitt.
Til uken skal jeg ha massasje med 15 % rabatt, halvparten av matvarene skal kjøpes med rabattkuponger og de nye joggeskoene kommer jeg til å få 20 % rabatt på. Bokhandelen tilbyr 35 % på nye bøker. Dit skal jeg en ettermiddag og samtig få et stempel i kafferabattheftet mitt i coffeshoppen midt i butikken. Nesten som søndagsskole! Med alt jeg skal spare til uken, lurer jeg på om ikke jeg skal unne meg litt fotpleie også.
I lunchen søndag formiddag spurte jeg hvorfor kuponger er så populære. Svaret var enkelt, fordi de virker kom det kontant fra hun som er marketingeksperten og som kunde er det bra fordi du blir premiert økonomisk legger mannen hennes til. Det merket jeg etter turen innom matbutikken på vei hjem. Kvitteringen viste at jeg hadde spart 24,05 $ på dagens innkjøp pluss at det var tilført 4,65 $ til butikkens bonusprogram som jeg selvfølgelig også hadde meldt meg på.
Som markedsfører spinner jeg rundt alle mulighetene som byr seg til å trekke kunder og bygge lojalitet. Og ikke minst alt det morsomme som kan gjøres i kommunikasjonen på alt fra på kasselappen til e-posten, i nyhetsbrev, på web-kundeprogram eller helt enkelt på mobiltelefonen.
Er det dette som venter den norske forbrukeren, undrer jeg over mens min mentale idebank fylles opp og jeg lurer på om jeg kommer til å huske å ta med meg kupongbunken på shoppingrunden imorgen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
