Kopiert fra NORDMAS nyhetsbrev 22.01.09
Kronikk fra Chicago
Ranveig Belt, som frem til årsskiftet satt i NORDMA-styret, har valgt å flytte til Chicago. De lesere som gjetter at beslutningen har noe med kjærlighet å gjøre, har helt rett...
Inntil videre har Ranveig tid til å skrive for NORDMAs nyhetsbrev. Ranveig liker å skrive - det er lett å se. Hun har ikke lovet å skrive noe til hver eneste utgave av nyhetsbrevet, men forhåpentligvis blir det en del kronikker fremover. Nedenfor er årets første.
Av Ranveig Belt
Hva får mer enn 15 000 nordmenn til å besøke Chicagos svar på trafikanten.no?
Forrige uke var jeg i et middagsselskap her i Chicago, the windy city. Ute blåste det iskaldt, det snødde og gradestokken fikk meg til å lengte hjem til Norge. Men middagen var hyggelig nok, og bilen sto og varmet seg i vertens garasje. Jeg skulle verken ut å gå eller ta bussen hjem. Tankene mine var derfor langt fra offentlig transport, helt til jeg rett over bordet fikk spørsmålet – som jeg har grublet på siden.“Are Norwegians just utterly fascinated with the comings and goings of CTA buses, or are there just not enough recreational activities in the land of fjords and Viking ships that more than 15 000 of you have spent almost 20 minutes on the CTA web-site?”.
Øhhh…, her har jeg knapt nok landet på amerikansk jord (jeg tenkte hva i huleste er det han prater om) – og jeg hadde ikke peiling på hva en CTA buss var for noe. Etter en liten oppklaring skjønte jeg at CTA står for Chicago Transit Authority – fritt oversatt til Oslo Sporveier, og web-siden han snakket om www.ctabustracker.com kan veldig fritt oversettes til www.trafikanten.no
Mer enn 15 000 hits fra Norge på Chicagos busstrackerside! Neste morgen måtte jeg bare sjekke web-siden. Hva var dette for noe?
Små monopolbilerJeg må innrømme at jeg ble ganske fasinert, for her kan du følge med ”live” på mer enn 70 bussruter på kryss og tvers av Chicago down town. Bussene flytter seg på skjermkartet som små monopolbiler, og tiden fløy for meg også.
Hvem er alle de som er interessert i dette? Er det så mange som planlegger å besøke Chicago? Eller er det nordmenn som allerede er her og leter etter ”real-time” bussinformasjon?
Jeg leter i Chicago Tribune (byen viktigste avis) og finner artikkelen og statistikken, den noe ironiske amerikaneren fra kvelden før refererte fra.
Det virker ikke som om disse 15 000-pluss nordmennene bare sånn tilfeldig droppet innom ”The Bus Tracker”, når 75 prosent av alle besøkende klikket videre til andre sider på CTA Web-siden og brukte mer enn 18 minutter der.
Jeg leser videre i artikkelen: “The CTA Bus Tracker Web site has received 15 395 visits since last year from people in Norway or whose computers or personal wireless devices were registered in that country - that's more Web "hits" than any other country outside the United States, according to the information-technology gurus at the CTA.”2,6 millionerHva er det for nordmenn som er så fasinerende med denne web-siden? Artikkelen fortsetter:“Bus Tracker is a Web-based program that monitors the locations of CTA buses on specific routes and provides estimated arrival times at selected bus stops.The site has received more than 2.6 million visits from the U.S. since last spring. Most were from Illinois. Next in line were New York, Texas, Massachusetts, California, New Jersey and Indiana. People from a total of 132 countries and territories have hopped aboard. Behind Norway in visitor volume was Canada, 3,903 Web hits; followed by "undetermined," 3,676; United Kingdom, 1,497; Germany, 1,022; France, 790; Spain, 507; Japan, 393; and India, 366”.Til trøst leste jeg videre: “Among the international community, the 129 Filipinos who browsed the Bus Tracker site stayed there the longest, 32 minutes. Surely, their bus would've arrived by then, right?”Tilbake til middagen, husker jeg mannen over bordet var godt i gang der han bablet med et stort glis om at nordmennene sikkert ikke var der for å finne veien hjem til ham i Andersonville, på nordsiden av byen, tradisjonelt en svenskekoloni.Er det så enkelt at mange nordmenn bare liker å se på busser på pc’ene sine? Jeg skulle gjerne ha hatt et bedre svar til svensken fra Andersonville.Neste middag skal jeg ha en saftig svenskevits klar!
tirsdag 17. mars 2009
Ryster musikkbransjen i USA. Innlegg til Nordma nyhetsbrev februar 2009
Hva skjer når du får en vill ide om å kartlegge all musikk i verden og samtidig gjøre den tilgjengelig for alle på internett? En liten internettradiostasjon – med en enorm database – ryster nå musikkbransjen i USA.
12.02.09
Av Ranveig Belt, NORDMAs USA-korrespondentDu har kanskje et favorittband, en ”sound”, du liker? Hvordan finner du frem til mer av samme sjanger? Gjennom anbefalinger ikke sant? Fra venner og ikke minst fra der du kjøper musikken din. Mange har prøvd å kategorisere kjøpspreferanser; kjøper jeg en U2-cd, er jeg i selskap med mange som også har kjøpt den siste Coldplay cd-en. Men denne måten å tenke på favoriserer bare kjente band. Hvordan kan man eksponere musikkelskeren overfor ukjente artister og sanger? Hvem ville vel anbefalt meg bandet Snow Patrol samtidig med Coldplay?Kartla altI 2000 fikk amerikaneren Tim Westergren ideen – han kalte den ”the Music Genome Project”. All verdens sanger blir dissekert og kategorisert etter mer enn 400 ”musikkgener” som harmoni, rytme, tekst, stemmebruk, arrangement og instrumentbruk. Ny musikk fra de store plateselskapene til de minste garasjestudioene blir metodisk analysert, kartlagt og gjort tilgjengelig for meg og alle andre musikkelskere i USA.Hos Tim sitter det 40 musikere som gjerne bruker 15 minutter på å kategorisere hver av all verdens sanger. Det tar tid! Databasen er enorm og bruksområdene begrenses bare av fantasien. Men babyen hans er gratismusikkradiostasjonen Pandora. Visjonen er å eksponere ukjente band og dermed gjøre musikkopplevelsene for deg og meg fantastisk variert og spennende. Det finnes tusenvis av ukjente talenter der ute som om de kan matches med de riktige kundene, kan skape et helt nytt, vanvittig stort marked for musikk.Stort potensialHer sitter jeg og deler villig mine musikkpreferanser, mens jeg tenker på hvordan dette forandrer musikkbransjen og markedsføringsstrategiene – kan andre bransjer lære noe?Fra å være en bransje med et par hundre superselgende artister til å bli en musikkbransje med tusenvis av band som har mulighet til å finne sin spesielle tilhørerskare. Markedspotensialet er overveldende!Ikke bare får jeg en radiostasjon som er 100 prosent bare for meg, jeg kan kjøpe konsertbillettene med favorittbandet, nedlaste sanger jeg vil ha med meg på joggeturen og snakke med andre som har lyst til å dele sin entusiasme for musikk. Hjemme har jeg Pandora koblet til musikkanlegget og på tur har jeg Pandora med på Ipoden.Lite salgIkke gidder jeg å høre på radio’en lengre, ikke går jeg i cd-butikken – og Amazon selger ikke musikk til meg lengre.Stakkars musikkbransjen. Stakkers radiostasjonene, stakkars musikkforretningene og stakkars alle andre bransjer som ikke følger med i timen.Men for oss som jobber med dialogmarkedsføring er dette ”heaven”. Jeg deler villig informasjon om meg selv og kjøper og elsker min Pandora. Om ikke dette er intravenøs dialogmarkedsføring på sitt beste, så vet ikke jeg…
12.02.09
Av Ranveig Belt, NORDMAs USA-korrespondentDu har kanskje et favorittband, en ”sound”, du liker? Hvordan finner du frem til mer av samme sjanger? Gjennom anbefalinger ikke sant? Fra venner og ikke minst fra der du kjøper musikken din. Mange har prøvd å kategorisere kjøpspreferanser; kjøper jeg en U2-cd, er jeg i selskap med mange som også har kjøpt den siste Coldplay cd-en. Men denne måten å tenke på favoriserer bare kjente band. Hvordan kan man eksponere musikkelskeren overfor ukjente artister og sanger? Hvem ville vel anbefalt meg bandet Snow Patrol samtidig med Coldplay?Kartla altI 2000 fikk amerikaneren Tim Westergren ideen – han kalte den ”the Music Genome Project”. All verdens sanger blir dissekert og kategorisert etter mer enn 400 ”musikkgener” som harmoni, rytme, tekst, stemmebruk, arrangement og instrumentbruk. Ny musikk fra de store plateselskapene til de minste garasjestudioene blir metodisk analysert, kartlagt og gjort tilgjengelig for meg og alle andre musikkelskere i USA.Hos Tim sitter det 40 musikere som gjerne bruker 15 minutter på å kategorisere hver av all verdens sanger. Det tar tid! Databasen er enorm og bruksområdene begrenses bare av fantasien. Men babyen hans er gratismusikkradiostasjonen Pandora. Visjonen er å eksponere ukjente band og dermed gjøre musikkopplevelsene for deg og meg fantastisk variert og spennende. Det finnes tusenvis av ukjente talenter der ute som om de kan matches med de riktige kundene, kan skape et helt nytt, vanvittig stort marked for musikk.Stort potensialHer sitter jeg og deler villig mine musikkpreferanser, mens jeg tenker på hvordan dette forandrer musikkbransjen og markedsføringsstrategiene – kan andre bransjer lære noe?Fra å være en bransje med et par hundre superselgende artister til å bli en musikkbransje med tusenvis av band som har mulighet til å finne sin spesielle tilhørerskare. Markedspotensialet er overveldende!Ikke bare får jeg en radiostasjon som er 100 prosent bare for meg, jeg kan kjøpe konsertbillettene med favorittbandet, nedlaste sanger jeg vil ha med meg på joggeturen og snakke med andre som har lyst til å dele sin entusiasme for musikk. Hjemme har jeg Pandora koblet til musikkanlegget og på tur har jeg Pandora med på Ipoden.Lite salgIkke gidder jeg å høre på radio’en lengre, ikke går jeg i cd-butikken – og Amazon selger ikke musikk til meg lengre.Stakkars musikkbransjen. Stakkers radiostasjonene, stakkars musikkforretningene og stakkars alle andre bransjer som ikke følger med i timen.Men for oss som jobber med dialogmarkedsføring er dette ”heaven”. Jeg deler villig informasjon om meg selv og kjøper og elsker min Pandora. Om ikke dette er intravenøs dialogmarkedsføring på sitt beste, så vet ikke jeg…
Coupon Heaven, artikkel til Nordmas nyhetsbrev mars 2009
I USA har man lang erfaring med bruk av kuponger, om det er for å selge mer av en bestemt vare, trekke kunder til en spesiell butikkkjede eller om det er å bygge en form for loyalitet mot en navngitt kundegruppe. Her er mitt møte med kuponger i USA.
Det var søndag morgen og jeg hadde brukt et par timer på å komme meg igjennom en ualminnelig tykk Chicago Tribune, avisen man leser når man vil holde seg oppdatert på hva som skjer i Chicagoland. Utfordringen med søndagsavisen er alle kupongene. De velter ut av avisen og jeg prøver å finne ut av hva vitsen er. Ta med kupongen i butikken, hvilken som helst butikk som fører varen og lever den i kassen, så trekkes rabatten av. Jeg leser ”10 cent off”, ”2$ off” på en masse matvarer jeg ikke aner hva er. Det er bare å finne frem saksen og begynne å klippe. Jeg ender opp med en passe fin haug og gleder meg til ukas innkjøpsrunde. For her skal kupongene få ben å gå på og jeg kommer til å spare masse dollars.
Men senere over søndagslunchen lurer vennene på hvorfor jeg gidder å bruke så mye tid på klippingen, når alt jeg trenger å gjøre er å gå inn på nettet og hente ut kupongene som er relevant for meg. Diskusjonen går høylytt om hvilken side på nettet som er best. Alle har sin egen favoritt. Jeg får med meg at www.mycoupons.com er et greit sted å starte.
Jeg finner raskt ut at jeg har vært flittig i min kupongklipping. Og kan glede mine kupongvenner på nettet med å legge inn noen koder på kuponger de kanskje kan ha glede av. Men her finner jeg kuponger som det bare er å printe ut, på alt mellom himmel og jord som jeg ikke ante jeg hadde behov for.
En rask tur innom innboksen gir mer gevinst. I forrige uke meldte jeg meg inn i kundeprogrammet til den lokale bokhandleren. I velkommen e-posten frister han med et par riktig gode tilbud og alt jeg skal gjøre er å printe ut kupongen som når barkoden skannes i butikken, vil fortelle ham alt om kjøpet mitt.
Til uken skal jeg ha massasje med 15 % rabatt, halvparten av matvarene skal kjøpes med rabattkuponger og de nye joggeskoene kommer jeg til å få 20 % rabatt på. Bokhandelen tilbyr 35 % på nye bøker. Dit skal jeg en ettermiddag og samtig få et stempel i kafferabattheftet mitt i coffeshoppen midt i butikken. Nesten som søndagsskole! Med alt jeg skal spare til uken, lurer jeg på om ikke jeg skal unne meg litt fotpleie også.
I lunchen søndag formiddag spurte jeg hvorfor kuponger er så populære. Svaret var enkelt, fordi de virker kom det kontant fra hun som er marketingeksperten og som kunde er det bra fordi du blir premiert økonomisk legger mannen hennes til. Det merket jeg etter turen innom matbutikken på vei hjem. Kvitteringen viste at jeg hadde spart 24,05 $ på dagens innkjøp pluss at det var tilført 4,65 $ til butikkens bonusprogram som jeg selvfølgelig også hadde meldt meg på.
Som markedsfører spinner jeg rundt alle mulighetene som byr seg til å trekke kunder og bygge lojalitet. Og ikke minst alt det morsomme som kan gjøres i kommunikasjonen på alt fra på kasselappen til e-posten, i nyhetsbrev, på web-kundeprogram eller helt enkelt på mobiltelefonen.
Er det dette som venter den norske forbrukeren, undrer jeg over mens min mentale idebank fylles opp og jeg lurer på om jeg kommer til å huske å ta med meg kupongbunken på shoppingrunden imorgen.
Det var søndag morgen og jeg hadde brukt et par timer på å komme meg igjennom en ualminnelig tykk Chicago Tribune, avisen man leser når man vil holde seg oppdatert på hva som skjer i Chicagoland. Utfordringen med søndagsavisen er alle kupongene. De velter ut av avisen og jeg prøver å finne ut av hva vitsen er. Ta med kupongen i butikken, hvilken som helst butikk som fører varen og lever den i kassen, så trekkes rabatten av. Jeg leser ”10 cent off”, ”2$ off” på en masse matvarer jeg ikke aner hva er. Det er bare å finne frem saksen og begynne å klippe. Jeg ender opp med en passe fin haug og gleder meg til ukas innkjøpsrunde. For her skal kupongene få ben å gå på og jeg kommer til å spare masse dollars.
Men senere over søndagslunchen lurer vennene på hvorfor jeg gidder å bruke så mye tid på klippingen, når alt jeg trenger å gjøre er å gå inn på nettet og hente ut kupongene som er relevant for meg. Diskusjonen går høylytt om hvilken side på nettet som er best. Alle har sin egen favoritt. Jeg får med meg at www.mycoupons.com er et greit sted å starte.
Jeg finner raskt ut at jeg har vært flittig i min kupongklipping. Og kan glede mine kupongvenner på nettet med å legge inn noen koder på kuponger de kanskje kan ha glede av. Men her finner jeg kuponger som det bare er å printe ut, på alt mellom himmel og jord som jeg ikke ante jeg hadde behov for.
En rask tur innom innboksen gir mer gevinst. I forrige uke meldte jeg meg inn i kundeprogrammet til den lokale bokhandleren. I velkommen e-posten frister han med et par riktig gode tilbud og alt jeg skal gjøre er å printe ut kupongen som når barkoden skannes i butikken, vil fortelle ham alt om kjøpet mitt.
Til uken skal jeg ha massasje med 15 % rabatt, halvparten av matvarene skal kjøpes med rabattkuponger og de nye joggeskoene kommer jeg til å få 20 % rabatt på. Bokhandelen tilbyr 35 % på nye bøker. Dit skal jeg en ettermiddag og samtig få et stempel i kafferabattheftet mitt i coffeshoppen midt i butikken. Nesten som søndagsskole! Med alt jeg skal spare til uken, lurer jeg på om ikke jeg skal unne meg litt fotpleie også.
I lunchen søndag formiddag spurte jeg hvorfor kuponger er så populære. Svaret var enkelt, fordi de virker kom det kontant fra hun som er marketingeksperten og som kunde er det bra fordi du blir premiert økonomisk legger mannen hennes til. Det merket jeg etter turen innom matbutikken på vei hjem. Kvitteringen viste at jeg hadde spart 24,05 $ på dagens innkjøp pluss at det var tilført 4,65 $ til butikkens bonusprogram som jeg selvfølgelig også hadde meldt meg på.
Som markedsfører spinner jeg rundt alle mulighetene som byr seg til å trekke kunder og bygge lojalitet. Og ikke minst alt det morsomme som kan gjøres i kommunikasjonen på alt fra på kasselappen til e-posten, i nyhetsbrev, på web-kundeprogram eller helt enkelt på mobiltelefonen.
Er det dette som venter den norske forbrukeren, undrer jeg over mens min mentale idebank fylles opp og jeg lurer på om jeg kommer til å huske å ta med meg kupongbunken på shoppingrunden imorgen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
